Alle gårder på internett

Alle landbrukseiere i Norge får nå kart over egen eiendom på nettet. Bondens hverdag blir enklere, sier Norges Bondelag.

Å få tilgang til kartverk som viser gårdens areal på rett måte til enhver tid, er svært positivt for den enkelte bonde. Dette vil gjøre planleggingen av gårdsdriften mer effektiv, sier næringspolitisk sjef Per Agerup i Norges Bondelag til nyhetsbyrået Newswire. Jordbruksarealet i Norge endrer seg stadig. Dyrket mark gror til eller nydyrkes, og grenser endres. NIJOS, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging arbeider nå med å kartlegge dette arealet, og informasjonen gjøres tilgjengelig på internett. Før måtte bøndene bruke mye tid på å innhente informasjon om egen eiendom. Nå kan de med et enkelt tastetrykk laste ned økonomisk kartverk på nettet. Den digitale tjenesten vil forenkle driften, gi bedre oversikt og gjøre det lettere å planlegge utnyttelse av eiendommen. Kommunene vil også få et verktøy for å ta vare på dyrket jord og kulturlandskap, sier statssekretær Leif Helge Kongshaug i Landbruks- og matdepartementet. Prosjektet Gårdskart på Internett finansieres av bondeorganisasjonene og Landbruks- og matdepartementet . Utviklingsarbeidet er også delvis finansiert gjennom Høykom. Nyttig verktøy Den digitale tjenesten henter kartdata direkte fra datakildene. Disse er plassert hos ulike institusjoner rundt i landet. Arealtallene fra gårdskartene vil i fremtiden danne grunnlaget når bonden søker arealtilskudd. Oppdaterte kart er også viktig hvis jord skal leies bort, eiendommer overdras, eller når det er spørsmål om omdisponering av jordbruksarealer, sier direktør Nils Karbø i NIJOS. Drastiske endringer I følge NIJOS har landbrukslandskapet i Norge endret seg drastisk bare de siste 50 årene. Tidligere kunne landskapet se ut som et lappeteppe med små jorder iblandet beiter, åkerholmer, steingjerder og store trær. I dag er dette bildet enkelte steder erstattet av store sammenhengende åkrer, eller gjengroing med busker og skog. De nye kartene vil fange opp endringer som nydyrking, gjengroing og omlegging til andre formål, sier Karbø.