Les Byggeindustrien digitalt
I rundt 100 år er store mengder stein etter sprenging og boring av overføringstuneller til vannkraftanlegg plassert i terrenget. Lenge forble steintippene ubehandlet, men i løpet av 1960-tallet ble det vanlig å så og gjødsle for å få tilbake vegetasjonen på steinmassene.
Nå har Knut Rydgren, professor i vegetasjonsøkologi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, ledet en forskergruppe som har sett på de viktigste årsakene til variasjon i vegetasjonsforskjeller mellom ulike steintipper og deres respektive omgivelser. Oppdraget er gjort på vegne av NVE og Energi Norge.
Forskerne har analysert 19 steintipper i fjellet på Vestlandet for å se på hvordan disse i mer eller mindre grad har grodd igjen – revegetert – med sine omgivelser. Kunnskapen har munnet ut i rapporten Revegetering av steintipper i fjellet.
- Dette er viktig kunnskap for å kunne vurdere om dagens konstruksjons- og behandlingspraksis av steintipper med gjødsling og såing er hensiktsmessig, sier Anne Britt Liefseth, direktør for NVEs skred- og vassdragsavdeling til direktoratets egne nettsider.
Hun påpeker at kunnskapen også er viktig for å kunne gi råd om hvordan nye steintipper bør bygges og behandles, eventuelt hvilke hensyn som bør tas ved rehabilitering av gamle steintipper.
Ett av de viktigste funnene man sitter igjen med etter analysen av de 19 steintippene, er at standard restaureringspraksis (frøsåing og gjødsling) har liten effekt i høyfjellet.
Den viktigste faktoren for å forklare vegetasjonsforskjellene mellom steintippene og deres omgivelser er hvor grovt substratet (jorda) er. Rapporten peker på at det viktigste man kan gjøre for rask restaurering av steintipper i fjellet, er å lage et substrat som fremmer gjenvekst. Mange steintipper består av alt for grove masser til å være egnet for spiring og etablering av planter.
Ifølge NVEs nettsider anbefaler forskerne derfor at steintippene anlegges med et finere overflatesubstrat enn det som har vært vanlig til nå, og at bratte skråninger unngås slik at substratet blir liggende.
– I konsesjonene blir det satt strenge krav til hvordan utbygger skal sørge for at belastningen på naturen i utbyggingsområdet blir minst mulig. For oss er det viktig med denne kunnskapen slik at sårene steintippene utgjør i naturen blir leget fortest mulig, sier Leifseth.