Arbeidstilsynet om tunnelhelse: - Bransjen må ta sitt ansvar

I en kommentar til Byggeindustrien, uttaler Arbeidstilsynet at etaten ser meget alvorlig på at tunnelarbeidere fortsatt er utsatt for risiko for KOLS. Tilsynsaktiviteten innen tunneldrift vil øke i 2012.

Når det gjelder tiltak mot helseskadelig eksponering for tunnelarbeidere, presiserer tilsynet både arbeidsgivers og byggherres ansvar for helse, miljø og sikkerhet.

”Det er bransjens og arbeidsgiverens selvstendige plikt etter loven å velge ut og benytte de produkter, det arbeidsutstyr, og de arbeidsprosesser som gir minst helseskadelig påvirkning, samt organisere arbeidet slik at risiko reduseres til et forsvarlig nivå”, framhever Arbeidstilsynet.

Kommentarer baserer seg på resultatene av en undersøkelse gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som viser at viser at tunneldriverne er like utsatt for KOLS som på 90-tallet.

I etterkant oppfordret Norsk forening for Fjellsprengningsteknikk Arbeidstilsynet om å sette klare rammer for å trygge tunneldrivernes helse.

Her kan du lese hele kommentaren Byggeindustrien har fått fra Arbeidstilsynet:

Arbeidstilsynet tar meget alvorlig at tunnelarbeidere fortsatt er utsatt for risiko for KOLS og andre luftveislidelser, og at det arbeides for lite med tiltak for å redusere faren for helseskader og sykdommer forårsaket av kjemiske forurensninger i arbeidsmiljøet under tunnelarbeid.

Lovgiver har i arbeidsmiljølovgivningen satt rammekrav for hvordan arbeidsgivere (og arbeidstakere) skal ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS). Arbeidsgivers og Arbeidstilsynets rolle og ansvar er klart beskrevet i arbeidsmiljøloven (henholdsvis kapittel 2 og 18) og i forskriftene. Det er arbeidsgiver i virksomheten har ansvaret for å ivareta arbeidstakernes arbeidsmiljø og helse, og det er arbeidsgiveren som må sikre at tilstrekkelige forebyggende tiltak blir iverksatt i samsvar med krav fastsatt i arbeidsmiljølovgivningen. Det er også arbeidsgiver som påtales ved brudd på lovgivningen.

I tillegg til partene har byggherrer et ansvar for å stille krav til hvordan HMS skal ivaretas i bygge- og anleggsprosjekter for å forebygge helseskader, jf forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften). Oppdragsgivere har ansvar for å benytte aktører som ivaretar HMS på en forsvarlig måte, og kan gjennom sine felles krav sikre at det blir like konkurransevilkår.

Arbeidstilsynet er lovgivers myndighetsutøver som har ansvar for å kontrollere og påse at virksomhetene etterlever regelverket. Arbeidstilsynet har de siste årene vært i en dialog med bransjen og byggherrer for å påse at dagens krav til HMS etterleves, senest i møte med partene høsten 2011. Arbeidstilsynet arbeider også med å sikre en enhetlig håndhevelse av kravene i lovgivningen i hele etaten.

Dagens regelverk krever at virksomhetene kartlegger og vurderer HMS-forholdene og legger resultatene til grunn for prioritering og valg av tiltak. Kravet er at tiltakene skal være av en slik art at de sikrer at faren for KOLS, ulykker og andre helseskader hindres/reduseres til et minimum, og det skal kontrolleres at tiltakene faktisk virker gjennom virksomhetens egen internkontroll. Krav til tiltak er satt i den enkelte forskrift, blant annet i forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften), i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bergarbeid, og i forskrift om bruk av arbeidsutstyr, med flere.

For å kunne vurdere hvilke tiltak som er nødvendig, og hvor i virksomheten, må det blant annet foretas kartlegging av hvilken type og nivå av eksponering arbeidstakertakerne er utsatt for i arbeidet. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for dette, i samarbeid med arbeidstakernes representanter, og med bistand fra fagfolk i bedriftshelsetjenesten. Tiltak skal baseres på risikovurdering av de kartlagte forhold i den enkelte virksomhet. Det er derfor satt krav i regelverket til hva risikovurderingene skal omfatte, blant annet i Kjemikalieforskriften.

Det er også fastsatt administrative normer for forurensninger i arbeidsatmosfæren som skal benyttes som kriterier for vurdering av helserisiko forbundet med eksponeringen. Kravene i regelverket har således som hensikt å sikre at virksomheter ikke baserer sitt HMS-arbeid kun på antakelser eller overflatiske vurderinger av om eksponering skjer, og i hvilken grad det forekommer.

Resultat av risikovurderinger kontrolleres og vurderes av Arbeidstilsynet. Det er ved tilsyn i bransjen avdekket mangler på kartlegging, risikovurdering og tiltak i besøkte virksomheter i bransjen. STAMIs undersøkelse viser at det er alvorlige konsekvenser av manglende tiltak for å forebygge arbeidsrelatert sykdom på lang sikt. Spørsmålet er da om det er strengere krav og sanksjoner fra myndighetene overfor virksomhetene i bransjen som vil være løsningen på disse utfordringene.

Kravene i eksisterende regelverk gir ikke Arbeidstilsynet hjemmel til å forby bruk av spesielle kjemiske stoffer, arbeidsutstyr, og arbeidsoperasjoner i arbeidet, med mindre bruken eller situasjonen medfører akutt fare for liv og helse (jf arbeidsmiljølovens § 18-8). I slike tilfeller kan Arbeidstilsynet stanse arbeidet, og sette spesifikke vilkår for å tillate at arbeidet eller bruken av arbeidsutstyret gjenopptas (tiltak). Hvis slike forhold avdekkes av Arbeidstilsynet under tilsyn, kan virksomheten også risikere anmeldelse. Akutte farefulle forhold skal imidlertid virksomhetene ha arbeidet aktivt og systematisk for å forebygge.

Hva gjør Arbeidstilsynet framover?
Arbeidstilsynet vil både opprettholde og videreutvikle vår dialog med partene og forskningsmiljøene som er engasjert i bransjen. Slik dialog er viktig for at vår innsats kan bygge på best mulig fakta og kjennskap til HMS-tilstand i bransjen samtidig som Arbeidstilsynet ivaretar rollen som forvalter av arbeidsmiljølovgivningen.

På grunnlag av STAMI’s undersøkelser og Arbeidstilsynets egne kartlegginger av bransjen, har Arbeidstilsynet intensivert sitt arbeid overfor bergverks- og anleggsbransje fra 2010 når det gjelder kjemisk helserisiko. Dette har blant annet skjedd gjennom etatens arbeid på nasjonalt område bergverk, med blant annet informasjon til - og samarbeid med bergindustrien - herunder møter med bl.a. sentrale byggherrer i 2011. Etaten planlegger også med økt tilsynsaktivitet i bergverksvirksomheter og tunneldrift både i 2012 og i årene fremover.

Arbeidstilsynet kan utøve et påtrykk overfor bransjen og stille krav om forbedringstiltak i henhold til relevant regelverk til arbeidsgiver og byggherre. Det samme kan også sentrale byggherrer som Statens vegvesen, Jernbaneverket og kraftindustrien, ved å stille krav til hvilke kjemikalier, og prosesser som skal brukes, og hvordan tunnelarbeidet skal organiseres. Det kan bidra til å stenge ute de useriøse aktørene i bransjen. Men ikke minst er det bransjens og arbeidsgiverens selvstendige plikt etter loven å velge ut og benytte de produkter, det arbeidsutstyr, og de arbeidsprosesser som gir minst helseskadelig påvirkning, samt organisere arbeidet slik at risiko reduseres til et forsvarlig nivå.

Undersøkelser i bransjen har avdekket at det ikke er iverksatt tilstrekkelige forebyggende tiltak for å redusere risiko for KOLS ved tunnelarbeid. Dette må enhver virksomhet i bransjen ta ansvar for. Arbeidstilsynet vil oppfordre bransjen til å følge forslaget fra STAMI om et bransjeprosjekt rettet mot tiltak for å redusere helseskadelig eksponering i bransjen. Det er imidlertid ikke Arbeidstilsynets oppgave å angi løsningen på virksomhetenes HMS- utfordringer. Da vil myndighetene i ettertid møte seg selv i døra i det kontrollarbeidet som skal utføres i bransjen. Kravene i lovverket vil imidlertid bli håndhevet.