Rapport: Lyntog-utbygging gir ikke klimagevinst

På 57 prosent av de aktuelle strekningene vil klimaeffekten være negativ, heter det i delrapporten som NRK har fått tilgang til.

Produksjon av sement og stål, samt borttransportering av fjellmasser som er sprengt ut, vil føre til enorme CO2-utslipp, og byggingen vil i et perspektiv på 60 år gi langt høyere klimautslipp enn i dag, ifølge rapporten, som er utarbeidet av konsulentselskapet Asplan Viak.

Grundig gjennomgang
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) minner om at alle sider ved høyhastighetstog skal gjennomgås grundig.

– Det er derfor vi har bestilt en omfattende utredning laget av våre fremste fagmiljøer, sier hun i en kommentar til delrapporten.

– Jeg har løselig fått referert konklusjonene i utredningen, men regjeringen har ikke tatt stilling til høyhastighetstog eller ikke. Regjeringen skal ta stilling til høyhastighetstog våren 2013, fortsetter samferdselsministeren.

Bryter med erfaringer
Hallgeir Langeland, SVs transportpolitiske talsperson, sier tallene i rapporten bryter med internasjonale erfaringer, som viser at lyntog gir store klimagevinster.

– Det er mulig å lage dårlige løsninger, men vi må lære av de beste eksemplene og tilpasse løsningene til norske forhold. Uansett viser erfaringene at lyntoget er mye bedre for klima og miljø enn alternativene, sier han.

De positive klimaeffektene er også store i land med høy andel av banen i tunnel, som for eksempel Japan og Spania, sier Langeland i en pressemelding.

Frp ikke overrasket
Samferdselspolitisk talsmann Bård Hoksrud i Fremskrittspartiet sier han ikke er overrasket over konklusjonen i rapporten.

– Vi vet det vil koste formidable summer å bygge slike togtraseer. Når vi i tillegg vet at klimaregnskapet er negativt der en trenger tunnel, betyr det at denne og de andre rapportene bør puttes i søppelkassa, så er vi ferdig med dem. Deretter bygger vi ut en moderne, effektiv jernbane med fart opp til 200 til 250 kilometer i timen, sier Hoksrud til NRK.

Sluttdokumentet fra Høyhastighetsutredningen legges fram 25. januar. Det vil ta for seg samfunnsøkonomi, driftsøkonomi og utbyggingskostnader, samt inneholde et miljøregnskap.