– Hvis vi ikke klarer å få til langt bedre gjennomføring og større interesse for yrkesfagene blant ungdommene, så kan det hende vi vil mangle så mange som 65 000 fagarbeidere i 2030, sa Kristin Halvorsen under Yrkesfagdagen 2012.

– Det er rett og slett behov for å slå alarm, la hun til.

Hun innrømmet at Kunnskapsløftet ikke har vært riktig medisin for å heve status og elevmotivasjonen i yrkesfagene i den videregående skolen.

Mens gjennomføringen i de studieforberedende fagene er tilfredsstillende, er gjennomføringen i yrkesfagene blant de aller største utfordringene i norsk skole.

Nå skal Kunnskapsløftet grundig under lupen.

– Men allerede nå må vi konstatere at Kunnskapsløftet ikke har vært vellykket for yrkesfagene, og at det er behov for endring, sa Kristin Halvorsen.

Bedre miks mellom teori og praksis
Fra talerstolen åpnet hun opp for større fleksibilitet for undervisningsoppleggene i yrkesfagene, bedre balanse mellom bredde og spesialisering, større variasjoner fra hovedmodellen og ikke minst en yrkesrettet justering av fellesfagene.

– Vi må ha en bedre miks mellom teori og praksis. Vi må også få til en yrkesretting av fellesfag som norsk, matte og engelsk. De må gjøres relevante i forhold til yrkesretningene, uten at vi senker kravene. Det er inngangen til læringen som vil være avgjørende, var meldingen fra Halvorsen.

Samtidig som kunnskapsministeren varsler endringer på organiseringen av yrkesfagene, varsler hun også at det vil skje endringer på ungdomstrinnet. Og de første endringene vil komme raskt gjennom valgfagene som innføres til høsten. I tillegg kommer det snart en ungdomsmelding.

– Vi har ingen tid å miste, og har fått ungdomsskoleelever fra hele landet til å bidra. De var meget reflekterte, og felles for dem var at de ikke ønsket en ”slappere” skole – de ville ha en mer relevant skole, sa Halvorsen.

Positive signaler, mener byggenæringen
Direktør for kompetansepolitikk, rekruttering og utdanning, Jørgen Leegaard i BNL, synes signalene Halvorsen ga på konferansen var gode.

– Jeg synes det er positivt at hun nå lager en stortingsmelding med erfaringene fra Kunnskapsløftet. Det er også positivt at hun åpent erkjenner at reformen ikke har vært et løft for yrkesfagene, sier Leegaard.

– Dessuten er jeg glad for at hun nå åpner opp for større fleksibilitet i yrkesfagene, og at hun innser at de ulike næringene og bransjene har forskjellige behov og at vi må ta hensyn til det i opplæringen. Det er viktige signaler fra kunnskapsministeren, sier Jørgen Leegaard.