Flom og ras må på kartet

Ekstremværet har medført store ødeleggelser på bygninger og grunn, veier, jernbane, ledningsnett og annen infrastruktur. Dette viser at vi er for dårlig forberedt på uvær av denne typen. Vi trenger en bedre beredskap for å kunne hindre de store ødeleggelsene. Men dagens datagrunnlag og verktøy for flom- og rasberedskap er for dårlig og gir for lite informasjon.

Klimatilpasning
For et drøyt år siden ble NOU-en ”Tilpassing til eit klima i endring” overrakt miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Den gir en bred og god dekning av samfunnets sårbarhet ved klimaendringene og foreslår en rekke sentrale tiltak for klimatilpasning, blant annet behovet for å ”auke kunnskapen gjennom systematiske målinger, kartlegging, overvaking og forsking på ei rekkje felt”. Behovet for god spredning av denne kunnskapen blir også understreket.

Spesielt understreket NOU-en behovet for oppdatert og relevant kart- og terrenginformasjon. Blant annet ble følgende tre tiltak anbefalt innenfor Kartverkets fagområder: en detaljert terrengmodelll, digitale arealplanregistre og et program for ledningskartverk.

* Norge bør investere i en ny, landsdekkende tredimensjonal terrengmodell, basert på laserskanning fra fly. Den vil være svært viktig som grunnlag for bedre beregninger av flomsoner, skredfaresoner og virkninger i strandsonen av havnivåstigning. Det er viktig å vite hvor de mest utsatte områdene er når vi skal investere i tiltak mot flom og skred. Vi kan bygge husene våre i områder der de er minst utsatt for flom, og legge nye veier til ikke-flomutsatte traseer.

Sammen med annen informasjon kan en slik database også benyttes til å måle skog og analysere hvilke områder som er spesielt utsatt for skader på ledningsnett som følge av vindfall. Dette er jo aktualisert gjennom de siste stormene som har herjet landet.

Sverige er i full gang med å etablere en slik terrengmodell som krever store investeringer, og jobben vil ta mange år. Begrunnelsen for deres satsing er klima- og miljøutfordringene. I Norge bør vi også evne å ta denne typen store løft.

* Det foreslås et nasjonalt program for digitale plandata. Det finnes ikke nasjonale oversikter over disse dataene, og mange kommuner har dem ikke i standardisert form. Digitale plandata viser risikosoner for blant annet flom og skred. Det er derfor viktig å få komplette registre for å få til systematisk bruk i plan- og byggesaksarbeid. Slike hendelser stopper ikke ved kommunegrensene.

* Det anbefales et nasjonalt program for ledningskartverk. Ledningsdata, særlig for ledninger i bakken, er vanskelig tilgjengengelige og lite standardiserte. Slike data er også lite tilgjengelige i offentlige arealplan- og forvaltningsprosesser. Forventninger om endringer i nedbør og økt flom vil også gi belastninger på vann- og avløpsnettet. Kartbaserte oversikter og kunnskap om kapasitet er viktig for effektive tiltak for klimatilpasning.

Oversikt over sårbare objekter og stabilitetstjenester for bygg og byggegrunn er også forslag i NOU-en, og likeledes krav til brukerløsninger og saksbehandlerverktøy. Her leder Statens kartverk et prosjekt som skal bidra til et bedre samspill mellom geografiske informasjonssystemer, fag- og sakssystemer, og dermed også til en mer effektiv kommunal og statlig forvaltning. Resultater fra prosjektet er allerede i bruk i flere kommuner med gode resultater og bidrar til bedre elektroniske tjenester til innbyggerne og næringslivet.

Havnivåstigning
Klimaendringene påvirker også havnivået. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvor mye havet vil stige framover. En rapport utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i 2009 anslår en havstigning på mellom 20 og 80 cm i Oslo om 100 år. For Bergen er den estimert til 55 til 110 cm.

I kommentaren til Morten Lie i bygg.no 01.01.2012 fremgår det at over 100.000 bygninger ligger mindre enn én meter over dagens havnivå. Det er da klart at selv en moderat stigning i havnivået vil få store konsekvenser for mange bygninger, ikke minst når dette kombineres med stormflo og pålandsvind.

Kartverket er i dag den eneste aktøren i landet som foretar vannstandsmålinger langs kysten, tilbyr detaljert vannstandsinformasjon og overvåker landhevingen. Det siste er nødvendig for å gi prognoser for framtidig havnivåstigning. Vi har også bygget opp bred ekspertise innen klimarelatert havnivåendring. I løpet av kort tid vil vi, gjennom en ny rapport og nye nettsider, presentere gode nasjonale prognoser for havnivåendringer på kommunenivå.

Tett samarbeid
Vi ønsker framover å bidra i enda større grad med våre data og vår kunnskap for å stå bedre rustet foran nye naturkatastrofer. Vårt tette samarbeid med landets kommuner og offentlige etater om forvaltning og utveksling av kartdata og annen geografisk informasjon, gjør at vi sammen har gode forutsetninger for å etablere en bedre beredskap mot naturkatastrofer i fremtiden.