Dagmar-ofre krever bedre sikkerhet i telenettet

– Både utfallet av mobilnettet i sommer og under orkanen Dagmar i julen viser at vi har gjort oss mer sårbare. Telekommunikasjon har blitt mer kritisk enn strøm, sa statsministeren under et møte om orkanskadene og beredskap på Vestlandet torsdag.

Stoltenberg hadde tatt turen til Sogn og Fjordane der han besøkte Sogndal og Høyanger for å se på skadene etter Dagmar. I Leikanger møtte han fylkesmenn og ordførere fra de tre fylkene som ble mest berørt.

Teleproblemer
Statsministeren fikk presentert mange eksempler på stormens herjinger og ønsker og krav til beredskap og utstyr på møtet. Behovet for bedre kommunikasjon gikk igjen i innleggene.

Direktør Torstein Olsen i Post- og teletilsynet var også til stede på møtet.

– Dagmar har vært en vekker. Jeg var overrasket over at utfallet av nettet ble så stort. Vi har vært for dårlige til å stille krav til teleoperatørene. Vi vil kreve bedre reserveløsninger av dem, uten at det nødvendigvis skal utløse økte statlige midler, sa Olsen.

Statsministeren karakteriserte dette som en sterk melding og et tiltak som kan gjennomføres raskt.

Ikke null skader
– Så er spørsmålet: Hvem skal betale for større sikkerhet. Svaret er at det må vi alle, enten over skatteseddelen eller teleregningen, sa han.

Ordførerne i kommunene som er hardest rammet av orkanen, kom med krav og ønsker om blant annet bedre beredskap, sikrere strømnett, bedre informasjon blant annet via NRK og mer støtte fra sentralt hold til å reparere skadene.

Stoltenberg lovet å ta med seg alle innspill og viste til at regjeringen er i gang med flere stortingsmeldinger som omhandler beredskap. Han takket alle som har gjort en innsats under uværet med å hjelpe, redde og rydde.

– Vi må være forberedt på at det vil komme nye stormer og nye uvær. Vi må gjøre det vi kan for å forebygge og styrke beredskapen, men vi kan aldri komme dit at det blir null skader. Staten kan ikke oppheve naturkreftene, sa statsministeren.

Sykehuskrav

Før han møtte politikerne fikk statsministeren en levende beskrivelse av hvordan det føltes å være isolert fra leger og sykehus mens orkanen Dagmar raste.

– I julen var Nordfjord sjukehus stengt, og veien til Førde og Volda var sperret av ras, fortalte Janne Endal Andersson, som hadde tatt turen fra Nordfjordeid til Leikanger for å treffe statsministeren.

Sykehusaksjonisten ba statsministeren opprettholde akuttavdeling og fødeavdeling ved Nordfjord sjukehus og la til at det ikke bare er Nordfjord som opplever problemet med nedbygging av lokalsykehus.

Hun fikk ingen løfter av statsministeren, men var godt fornøyd med å ha fått sagt hva hun ville. Sammen med de tre barna sine overrakte hun Stoltenberg gaver i form av hjortepølse og hjortehjerte.

– Følte raset kom
Statsministeren avsluttet besøket i Sogn og Fjordane hos Kari Nordeide i Høyanger. Hun er en av dem som opplevde ras utenfor stuedøren.

– Jeg følte på meg at det kom til å rase, forteller Nordeide.

– Jeg gikk ut på verandaen og da oppdaget jeg raset. Det hadde tatt med seg veien og to biler. Datteren min var kommet noen minutter tidligere. Hun hadde kjørt på veien som nå var borte. Hun rakk knapt å sette seg ned da hun kom inn før raset gikk. Vi løp av sted i det vi gikk og sto i.

Nordeide roser kommunen, som raskt fikk varslet beboerne i området og samlet dem på rådhuset. Et døgn senere kunne de flytte tilbake.

– Jeg er ikke redd for å bo her. Området er undersøkt av fagfolk, og jeg tror det har rast fra seg nå, sier Nordeide.