Gullvåg unngår sakens mange komplekse sider

Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg (A) har i et innlegg på bygg.no 23. desember 2011 tatt for seg prisøkningen på Drift og vedlikehold av norske veier (statlige og Fylkeskommunale).

Gullvåg velger en overskrift med konkluderende tekst; Konkurranseutsettingens fiasko.

Jeg har selv drevet og ledet Drift og vedlikehold som leder i Statens vegvesen og som entreprenør i mange år, og synes Gullvåg unngår sakens mange komplekse sider.

Det synes som det er mer partipolitikk i hans uttalelser enn det er ønske om å forbedre standard og kostnader på norsk drift og veivedlikehold. Gullvåg legger hele forklaringen for de siste års kostnadsøkning på konkurranseutsettingen som ble gjennomført fra 2003.

Ja, det har vært en økning av kostnadene til Drift av veinettet siden konkurranseutsettingen, men Gullvåg unngår å analysere hvor denne økningen skapes. Siden jeg representerer en næring som leverer Drift og Vedlikeholdstjenester, kunne jeg valgt å gå i «skyttergraven» med å motargumentere påstandene, men NEI en slik debatt vil ikke løse de utfordringer som samfunnet står ovenfor.

Gullvåg ønsker at Statens vegvesen igjen skal etablere sin egen produksjonsenhet som et

«markedskorrektiv» til entreprenørene. Hvordan en tenker seg personell og maskinell utnyttelse som alltid er et sentralt tema innen Drift og vedlikehold er jeg spent på, da oppgaven ofte er varierende i forhold til vær og temperaturer sommer som vinter. Fra tiden min i Statens vegvesen sin Produksjonsenhet frem til 2003, var dette også det store spørsmålet. For å kunne lykkes måtte vi utnytte ressursene med små og store Vedlikeholds oppgaver i tillegg til Driftsansvaret. Skal Gullvåg sin enhet også utføre Vedlikeholdsoppgaver?

Drift og vedlikehold er et meget vanskelig fag både administrativt og utførelse. Dette fagområdet har i Norge ikke blitt tatt på alvor, hverken fra politisk eller administrativt hold.

For ca 2 år siden tok jeg til orde for at den faglige kompetansen i Norge har et stort forbedringspotensial hos Statens vegvesen og entreprenører. At Vegdirektoratet og vi som leverandører nå sitter sammen for å lage planer og konkrete kompetanse opplegg er et godt signal.

For Entreprenørene er den beste byggherren den som er faglig sterk.

Jeg håper politikere og fagpersoner går inn i dette landskapet ved å søke fakta. Følgende grunnleggende spørsmål mener jeg vi bør stille før vi fortsetter debatten.

Hva var kostnadene og driftskravene når Statens vegvesen sin egen Produksjonsavdeling utførte oppgavene (inkl de administrative).Hva er kommet som nye krav og mengde økninger siden 2002, og hvor stor andel av prisøkningen representerer dette?Hvilke rapporter krever Statens vegvesen av sine leverandører, og hva brukes disse til. Og hva koster dette arbeidet fra entreprenører + Vegvesenet sin behandling av disse.Hva er prisøkningen på sammenlignbare oppgaver?Hvilke krav og faglige roller skal Fylkeskommunen som landets største veieier inneha?