Morten Lie
Direktør for Direktoratet for byggkvalitet
Andre gjestekommentatorer
Audun Lågøyr, BNL
Baard Schumann, Selvaag Bolig
Egil Skavang, Arkitektbedriftene
Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan, Skanska
Terje R. Venold, Veidekke
Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen
Petter Eiken, Skanska
Peter Gjørup, NCC
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Ketil Lyng, BNL
Stein Tosterud, Unicon
Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Trygve Slagsvold Vedum, Sp
Elisabeth Enger, Jernbaneverket
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, EBA
Kyrre Olaf Johansen, Entra
Øyvind Halleraker, Høyre
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Tale Halsør, ZERO
Thor Eek, NBBL
Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet
2011 var preget av betydelig diskusjon om hvilke krav som skal stilles til nye byggverk og ikke minst om byggesaksprosessene er for omstendelige.
Jeg ser fram til fortsatt diskusjon og dialog om disse viktige tingene også i året som vi nå har begynt på.
Statens bygningstekniske etat (BE) er nå historie. Vi er gjenoppstått som Direktoratet for byggkvalitet. Et navn som forplikter. Direktoratet skal bidra til gode bygg for et godt samfunn. Med gode bygg mener vi bygg som har gode visuelle kvaliteter, er trygge og brukbare for alle. De er helse- og miljøvennlige med fornuftig økonomi gjennom hele livsløpet. Dette kan vi selvsagt ikke klare alene. Vi er overbevist om at kvalitet i det bygde miljø bidrar til gunstig stedsutvikling og en bærekraftig samfunnsutvikling.
Direktoratets rolle er blant annet å være bindeledd mellom Kommunal- og regionaldepartementet og byggenæringen. Derfor ønsker vi aktiv samhandling med de som bygger, andre statlige og kommunale myndigheter og fagmiljøer, om å utvikle kunnskap, byggeregler og prosesser som fremmer kvalitet.
Vi har gjennom mange år opplevd en sterk velstandsøkning. Vi har også en tradisjon for likeverd og små forskjeller. Samlet har dette bidratt til at politikerne har samlet seg om høye ambisjoner for et likeverdig og likestilt samfunn, blant annet uttrykt i handlingsplanen ”Norge universelt utformet i 2025”. Disse ambisjonene er nedfelt i byggereglenes krav til byggverk.
Kravene til tilgjengelighet og universell utforming har møtt til dels sterke reaksjoner. Rett nok kan sikkert regelverket gjøres noe enklere, men det er synd at debatten ikke i større grad dreier seg om hvordan vi kan løse den åpenbare likestillingsutfordringen vi som samfunn står overfor. Jeg er enig med Standard Norge når de i en kommentar peker på at universell utforming av boliger er en markedstilpasning ettersom mange samfunnsgrupper har glede av tilgjengelige boliger. Befolkningsframskrivinger viser at ca. ¼ av Norges befolkning vil være over 67 år i 2040, og fler vil kunne fortsette å bo hjemme dersom landet har en mer tilgjengelig boligmasse enn situasjonen er i dag - hvor svært få boliger i Norge er fullt tilgjengelige. La oss bruke engasjement og kreativitet på gode planløsninger og innovative byggetekniske løsninger som kan komme alle til gode.
Vi må være forberedt på at klimaendringer vil få konsekvenser for våre bygde omgivelser. Hva økt ekstremvær kan føre med seg har vi fått en forsmak på i romjula. Direktoratet vil vurdere om det kan trekkes lærdommer av de skadene som er oppstått, og om dette bør nedfelles i nye byggeregler, justeringer av standarder eller nye byggeanvisninger.
Fjoråret har også vist oss viktigheten av at kommunene gjør et seriøst planarbeid basert på risiko- og sårbarhetsanalyser. På oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet har SINTEF Byggforsk gjennomført en klima- og sårbarhetsanalysen for bygninger i Norge. Resultatene peker på en dramatisk økning i bygg utsatt for høy råterisiko, over 100 000 bygninger ligger mindre enn en meter over dagens havnivå, 90 prosent av alle boligbygg vil ligge i områder med årstemperatur høyere enn 6,3 °C og årsnedbøren øker, ikke minst våt vinternedbør. Vi må ta slike resultater på alvor og se at utfordringene vi allerede har med fukt kommer til å bli større. Så gjennom å løse dagens problemer med fukt, gjør vi oss bedre i stand til å møte framtidas utfordringer.
Slik kunne jeg gått gjennom tema for tema i byggereglene og vist at endringer er sannsynlige, og mange vil si ønskelige. Enten årsaken er klimaendringer, internasjonale avtaler og klimagassutslipp eller energibruk eller det er nasjonale politiske ambisjoner, er utfordringen til oss den samme: Alle som er involvert i bygging eller forvaltning av bygg må erkjenne dette behovet for endringer.
Vi har ulike roller. Direktoratet for byggkvalitet vil bry seg om kvalitet i alle ledd og inviterer til dialog og samhandling. Enten det dreier seg om forenkling av byggesaksprosesser eller hvordan vi skal stille hensiktsmessige og framtidsrettede krav til eksisterende og nye byggverk. Jeg er overbevist om at det finnes vilje og evne til å møte utfordringene offensivt.
Noen har reagert på at jeg har ”annonsert” endringer i regelverket når TEK 10 så vidt er trådt i kraft. Jeg ønsker å bidra til en form for forutsigbarhet ved å invitere til samarbeid om utforming av nye regler, slik at alle er forberedt den dagen reglene trer i kraft.
Jeg ønsker alle et riktig godt nytt år og ser fram til et utfordrende og stimulerende samarbeid med Norges byggende krefter.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer