Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om tidligere ras i Norge
*Mai 2008: Ras på et boligområde i Otta, Gudbrandsdalen. To hus ble totalskadd av raset og rund 40 bolighus ble evakuert.
*Mars 2009: Fire hus og to biler er blant det som fyker til havs under et skred i Namsos. Ingen mennesker kommer til skade.
*Desember 2009: Over 20 personer evakueres etter et ras i Årdal.
*Mars 2010: Et ras langs bergensbanen ved Evanger stenger togtrafikken i området.
*September 2010: To hus blir dratt ut i havet av et skred nær Lyngen. En mann må berges, ingen blir skadet.
*Oktober 2010: Tre personer blir skadet i et jordras under en vandring på Istinden.
*Juni 2011: Gudbrandsdalen isoleres og flere hundre mennesker blir evakuert som følge av flom og skred.
*November 2011: Jord- og steinras langs bergensbanen, og store deler av strekningen stenges.
– Vi har i dag undersøkt rasområdet både på bakken og fra helikopter, og kan konstatere at det fortsatt er bevegelse i raset, sier regionsjef Kari Øvrelid i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til NTB.
– Det raser fortsatt fra raskanten. I tillegg har leirsuppa fra raset også demmet opp en annen bekkedal. Vi er bekymret for at det oppdemmede vannet kan vaske ut mer kvikkleire når det bryter gjennom demningen, sier Øvrelid.
NVE vil kjøre på stein for å stabilisere resten av kvikkleireforekomsten, sier hun.
Evakuerte
Det er nå 40 evakuerte fra gårdene omkring rasområdet i grenda Esp på Byneset. De ble evakuert på kort varsel etter at et område på vel 30 dekar raste ut søndag morgen.
Nå må de belage seg på minst ei natt til på hotell eller hos slektninger og venner.
– Vi vil sette i gang grunnboring i området fra tirsdag, for å undersøke trykk og stabilitet. På grunnlag av dette vil det bli avgjort når de evakuerte får flytte tilbake. Vi satser på å ta gård for gård. Men det kan ta fra et par dager til ei uke før alle får flytte tilbake, sier Øvrelid.
Får hente medisiner
Politiet ga mandag klarsignal til å sende en person fra hver husstand en lyntur hjem for å hente nødvendige eiendeler som medisiner, mate husdyr og sikre boligen.
– De får 10 minutter, og kjøres inn av folk fra Sivilforsvaret med terrengkjøretøy. De har også samband med folk ved raskanten, som raskt kan melde fra om noe skjer, opplyser kommunaldirektør Einar Aasved Hansen i Trondheim kommune til NTB.
Erosjon
Mange kvikkleireras utløses av menneskelig aktivitet, som graving og bygging. Det ser ikke ut til å være tilfelle med raset på Byneset, sier Kari Sletten i Norges geologiske undersøkelse, NGU.
– Trolig dreier det seg om erosjon. Vi har hatt en våt sommer og høst, og det er ikke tele i bakken. Hvis en bekk graver hull på ei lomme med kvikkleire, er det ingenting som kan stoppe den flytende massen, sier Sletten til NTB.
Slike ras kan komme plutselig, uten forvarsel, og det er vanskelig å lage noe varslingssystem.
– Det viktigste er å få kartlagt alle kvikkleireområdene, slik at aktivitet som graving og bygging kan skje på riktig måte, sier hun.
Strenge regler
Plan- og bygningsloven har klare og strenge bestemmelser om bygging i rasutsatte områder, blant annet med krav om geotekniske undersøkelser.
Trondheim kommune, som har flere store kvikkleireområder, skal oppdatere sine raskart i løpet av året, forteller Einar Aasved Hansen, kommunaldirektør for byutvikling.
– Vi skal gå gjennom kvikkleireområdene og oppdatere kartene med ny informasjon, forteller han.
Trondheim kommune har stoppet byggeprosjekter på grunn av kvikkleire.
– Regelverket er klart og tydelig, og er dessuten blitt skjerpet de siste årene. Raset på Byneset bør fungere som en påminnelse om at folk søker før de setter i gang med graving eller bygging i utsatte områder, sier Hansen.