- Alle taper på heiskonflikten

- Etter TELFOs syn hører ikke dette hjemme i en lokal tariffavtale/bransjeavtale. Norge har allerede en lov om allmenngjøring, som ble vedtatt for ca. ti år siden i forbindelse med EØS-avtalen. Det er denne loven, som er en konsekvens av internasjonale og nasjonale politiske føringer og beslutninger, NHO/TELFO forholder seg til, sier Jostein Skree, adm. direktør i TELFO - Tekniske Entreprenørers Landsforening. - Når NHO og TELFO blir beskyldt for å akseptere sosial dumping fordi organisasjonene ønsker å følge norsk lov, må det reises spørsmål om adressanten er riktig. Er det de som følger lovverket, eller de som vedtar lovverket, som bør kritiseres? TELFO mener at det må avklares hvilke spørsmål som hører hjemme i forhandlingsregimet, og hvilke som hører hjemme i folkevalgte politiske organer. Skree sier at heiskonflikten i stadig større grad rammer publikum. - TELFO får mange tilbakemeldinger fra fortvilte mennesker som ønsker en rask avvikling. Det er de svakeste i samfunnet som blir hardest rammet. Mange stiller derfor spørsmål om hvorfor det ikke er mulig å bli enig. Sett utenfra er dette en marginal konflikt i en liten bransje. I det store bildet er heiskonflikten av prinsipiell betydning for forhandlings- og avtaleregimet mellom partene i norsk arbeidsliv. - Heiskonflikten presenteres nærmest som en verdikamp, og et forsvar for viktige elementer i velferdsstaten. Denne fremstillingen avspeiler en økende politisk uro. Spørsmål knyttet til sterkere globalisering, blant annet med økt bruk av arbeidskraft fra andre land i EU/EØS-området, forslag til nytt tjenestedirektiv, spørsmålet om sosial dumping, osv., har på mange måter fått sitt symbolske og politiske utløp i heiskonflikten. TELFO har stor forståelse for at disse spørsmålene kommer på den politiske dagsorden, samtidig som vi er motstander av at denne type politiske konfliktspørsmål, herunder problemstillingene rundt arbeidsinnvandring og sosial dumping, blir hovedtemaer i en tarifforhandling. Skree sier at TELFO ser med stigende uro på at politiske vedtak, fattet av lovlige valgte politiske organer, blir forsøkt overprøvd i forhandlingsregimet mellom partene i næringslivet. - Forhandlingsregimet blir her en slags ankeinstans for tapte politiske slag. En slik utvikling vil føre til økt uro og konflikt i norsk arbeidsliv, med tapt verdiskapning og økt sosial og politisk ustabilitet. Tilliten til dagens forhandlingsregime, som har vært en viktig samfunnspolitisk hjørnestein i utviklingen av Norge etter krigen, kan lett bli svekket. - Heiskonflikten reiser også et helt sentralt prinsipielt samfunnspolitisk spørsmål om næringslivet skal overta arbeidsoppgaver og samfunnsmessige forpliktelser, når politikerne synes å abdisere i viktige politiske spørsmål. Historisk har næringslivet stått for verdiskapningen, mens politikerne har lagt rammebetingelsene og fordelt sosiale goder. - Med heiskonfliktens prinsipielle betydning fronter NHO sentralt denne konflikten. TELFO innser at saken umulig kan løses i en lokal tariffavtale. Politikerne burde også ta time-out for å avklare prinsipielle spørsmål knyttet til konflikten, og avgrense skadevirkningene for samfunnet. Også bransjen blir skadelidende. Varigheten på streiken fører til tap av arbeidsplasser, kompetanseflukt og at oppdrag går til utenlandske konkurrenter som står i kø for å komme inn på det norske markedet. - Heiskonflikten har ingen vinnere. Her er alle tapere, sier TELFO-sjefen.