Les Byggeindustrien digitalt
Økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole er en av mange eksperter som synes det er ytterst vanskelig å si noe bestemt om det som venter neste år.
Like gjerne som det kan bli «bobler» og boligmangel, kan det gå stikk motsatt vei. Et sjokk utenfra kan føre til økt arbeidsledighet, lavere aktivitet i økonomien, kredittørke og mindre behov for boliger.
Boligprisene kan like gjerne stige med 10 prosent, som synke med like mye, sier Grytten til NTB.
Arbeidsledigheten kommer uansett til å stige noe, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det samme sier finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap). Men ledigheten vil fortsatt holde seg ganske lav.
Vi må likevel være forberedt på at det kan gå dårligere enn vi frykter, sier sosialøkonom og statsminister Jens Stoltenberg (Ap).
Trøbbel i Europa
Grytten viser til at det er store strukturelle problemer i internasjonal økonomi generelt og i europeisk økonomi spesielt. Det handler om en kombinasjon av massiv statsgjeld, eurokrise og politikere som verken evner, eller makter, å løse problemene.
De vet rett og slett ikke hvordan de skal gjøre det. Derfor blir det heller ikke enighet om tiltak som virker, sier Grytten.
Og nettopp her i Europa ligger den sterkeste og mest avgjørende utfordringen for norsk økonomi. Jo dårligere det går hos handelspartnerne i EU, desto verre kommer det til å gå her hjemme.
Det er ikke uten grunn at LO-leder Roar Flåthen peker på at 70-80 prosent av norsk eksport går til Europa. Han ser med bekymring på året som kommer, men sier at LO-familien vil bidra til å redusere skadevirkningene ved å fremme moderate lønnskrav i vårens hovedoppgjør.
Grytten tror likevel det blir en gjennomsnittlig lønnsvekst neste år på 3,7-3,8 prosent, noe som er på nivå med lønnsveksten i år.
Lavere rente
De fleste er enige om at styringsrenta til Norges Bank skal ytterligere ned neste år. Sentralbanken satte rett før jul ned renta med 0,5 prosentpoeng, fordi de økonomiske utsiktene internasjonalt og her hjemme er svakere enn hva banken trodde et halvår tidligere.
Trolig skal den videre ned, kanskje så lavt som mellom 1,5 og 1 prosent, ifølge Kapital.
Rente- og pengepolitikken er vårt førstelinjeforsvar mot krisen, sier Stoltenberg.
Det gjenstår imidlertid å se om lavere styringsrente vil føre til lavere rente på folks boliglån.
Vi må regne med kraftige innstramminger i mange statsbudsjetter i Europa, fordi mange land må redusere underskuddene sine. Det vil kunne forsterke den økonomiske nedgangen, sier statsminister Stoltenberg.
Tviler på eurokollaps
Statsministeren har tidligere truffet godt med sine prognoser. Da verden så ut til å komme seg ut av finanskrisen, advarte han mot en arbeidsledighet som biter seg fast på et varig høyt nivå. Men nå må også han ta forbehold, når NTB ber ham spå om framtida.
Alle må ta forbehold, fordi situasjonen er så uoversiktlig og fordi så sterke negative krefter er i spill. Det handler om psykologi og mistillit. Hvis markedet tror at Italia og Spania greier å betale renter og avdrag på statsgjelden sin, vil rentene være på et håndterbart nivå. Og da vil de greie å betale gjelda. I motsatt fall vil rentene stige og landene mislykkes. Da får vi selvoppfyllende profetier, sier Stoltenberg.
Han tror ikke eurokollaps er det mest sannsynlige. Men at det debatteres, viser hvor alvorlig situasjonen er. I samme negative retning trekker det at ansvarlige politikere i Europa snakker om faren for at ett eller flere land kan gi opp euroen.