Næringslivet beveger seg i gråsoner i krig og konflikter

Dette er en generell risiko knyttet til denne type kontrakter. Det må ikke tolkes som en påstand om at Aker Kværner bryter nasjonale eller internasjonale rettsregler, understreker advokat Malin Helgesen overfor NTB. «Når Aker Kværner fornyer sin kontrakt med den amerikanske hæren om bygge- og vedlikeholdstjenester på Guantanamo Bay, tar selskapet en rettslig risiko det kanskje ikke overskuer», skrev Helgesen i en kronikk i Dagens Næringsliv i desember i fjor. Hun baserer vurderingene på sin avhandling i internasjonal rett ved London School of Economics: «War zones and grey zones. Does legal liability of companies excist under international law of armed conflict?» Erstatningssøksmål Medvirkning til krigsforbrytelser kan være straffbart etter norsk lov, men dette er aldri prøvd i norsk rett. Men i det globaliserte markedet risikerer ikke selskaper bare å rammes av nasjonal lovgiving. Føderale domstoler i USA kan utøve jurisdiksjon overfor personer og selskaper for særskilte forbrytelser mot folkeretten. Dette dreier seg om sivile erstatningsspørsmål og rammer ikke bare amerikanske selskaper. Selskaper fra alle nasjoner, også norske, risikerer å bli rettslig forfulgt i USA for noen forbrytelser mot folkeretten. For tiden pågår det blant annet en rettssak mot det canadiske oljeselskapet Talisman. De bygde blant annet veier og flystriper i Sudan, som regjeringen skal ha brukt i sin krigføring til å forfølge lokalbefolkningen, forteller Helgesen. Internasjonal rett Handelen er blitt globalisert, men jussen henger etter. Blant annet arbeides det med å utvikle normsett i FNs menneskerettighetskommisjon. Individer kan i dag bli ansvarliggjort under folkeretten. I fjor vår la et ekspertpanel fram et forslag som langt på vei foreslo at også selskaper skulle kunne være ansvarlige under folkeretten. Forslaget ble forkastet, og ekspertpanelet jobber videre med spørsmålene. Slikt arbeid vil alltid ta tid. Men at spørsmål om økonomiske drivkrefter bak krig og konflikter og krigsprofitt er blitt løftet opp på internasjonalt toppnivå, viser at internasjonal rett er i sterk utvikling, mener advokaten. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) kan ikke gå etter selskaper, men individer, som administrerende direktører eller andre ansvarlige. Sjefanklageren for ICC fremhever at de som finansierer krigsforbrytelser, også private selskaper, må stilles til ansvar. Det viser hvor viktige private aktører er i dagens krigføring, sier Helgesen. Uetisk er ikke ulovlig Advokaten understreker at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom etikk og lov. Hvor grensen går er umulig å svare på, fordi etikk er så subjektivt. Grensen blir satt når man tegner rettslig bindende norm nasjonalt eller internasjonalt. Noe kan være etisk forsvarlig, men ulovlig, annet uetisk, men lovlig, påpeker hun. Kulturforskjeller spiller også inn når det gjelder hva ulike nasjoner betrakter som etisk og uetisk. Dette vil igjen prege det internasjonale lovarbeidet, sier Helgesen. Norge ligger ikke nødvendigvis langt framme. Før 1995 fikk norske selskaper skattefradrag for bestikkelser. Etter endringer i internasjonal lov ble dette straffbart i Norge etter korrupsjonslovgivningen.