Foreløpig nei til russisk vei på Svalbard

Dermed står norske miljøinteresser og russisk ønske om næringsutvikling mot hverandre. Sysselmannen ber russerne om å utrede andre alternativer, og legge fram dokumentasjon om miljøkonsekvensene for den sårbare Svalbard-naturen . Veiplanene representerer et stort naturinngrep, og vi ber det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol om å utrede andre måter å frakte mannskap og materiell mellom Barentsburg og den planlagte gruva i Colesbukta. Vi er også skeptiske til å bygge en bane for strømkabler langs veien, sier miljøvernsjef Rune Bergstrøm hos Sysselmannen til NTB. Persontransport De siste månedene har det russiske gruveselskapet utarbeidet en arealplan for gruveprosjektet i Colesbukta midtveis mellom Barentsburg og Longyearbyen. Av denne går det fram at det statseide gruveselskapet planlegger å avslutte driften av dagens fem gruver i Barentsburg i løpet av fire til seks år. Trust Arktikugol vil bygge hybelbygg for opptil 350 arbeidere i Colesbukta. Selskapet vil også benytte noe av bygningsmassen som står igjen fra Grumant-gruva som ble nedlagt for snart 43 år side. Utskipingen av kull skal skje fra en ny laste- og lossestasjon. Den kontroversielle veien skal hovedsakelig frakte mannskaper mellom bosettingen i Barentsburg, og trusten anslår at det vil gå 17 busser i døgnet. Lønnsom drift I den nye Grumant-gruva skal de drive på en kullforekomst som er mellom 1,45 og 1,55 meter tykk. Produksjonskapasiteten blir på 600.000 tonn per år, og gruva inneholder reserver for 50 års drift. Dette er en helt grei og enkel forekomst som er vel egnet for maskinelt uttak. Med de gode menneskelige og utstyrsmessige ressursene trusten sitter på, er det god grunn til å tro at de vil klare å få til lønnsom drift, sier administrerende direktør i Store Norske Kulkompani, Robert Hermansen, til NTB. Får bygge Hermansen er ikke i tvil om at russerne vil få lov til å bygge den omstridte veien når de kommer opp med en miljøkonsekvensanalyse som Sysselmannen og Miljøverndepartementet kan godta. Selv har han allerede gitt tillatelse til at russerne skal få legge 5,6 kilometer av veien på utmål som disponeres av Store Norske. Verken Colesbukta eller områdene der den foreslåtte veitraseen skal gå, ble definert som nasjonalpark eller verneområde da Svalbardmiljøloven ble utformet.. Sammen med Longyearbyen, Svea, Ny-Ålesund, Barentsburg og Pyramiden er Colesbukta definert som et av planområdene på Svalbard der etablering av næringsvirksomhet skal være tillatt. Veier tyngst Norske myndigheter har som et erklært mål at Svalbard skal «fremstå som blant de best forvaltede villmarksområder i verden». I den siste stortingsmeldingen om Svalbard slår regjeringen også fast at: «Ved konflikt med andre interesser på Svalbard skal miljøhensyn veie tyngst.» Veiplanene representerer et inngrep som vi mener er problematisk i forhold til de høye miljømålsettingene vi har på Svalbard. Selv om Colesbukta ligger innenfor planområdene, skal det tas strenge miljøhensyn også her. Næringsinteressene pålegges å lage miljøkonsekvensanalyser ved inngrep. Den dokumentasjonen vi har fått til nå, er ikke god nok til at vi kan ta stilling til prosjektet, sier miljøvernsjef Rune Bergstrøm.