MEF vil ha mer til skogbruket

Norsk skognæring er inne i en utfordrende periode. Med nedleggelsen av bl.a. Follum fabrikker i Hønefoss vil markedet for massevirke bli kraftig endret. Skogsentreprenører tilsluttet Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) står for 75 prosent av all sluttavvirkning og framkjøring av tømmer i Norge.

Skognæringen sysselsetter ca. 26.000 årsverk og har en verdiskapning på omlag 40 mrd. kr. i året, mens årlig eksport er ca. 12 mrd. kr. Skogbruket er en viktig distriktsnæring. I følge Norsk senter for bygdeforskning er det 153.300 skogeiere her til lands. I tillegg til å være en god inntektskilde er skogbruket opphav til nyinvesteringer, bl.a. bioenergianlegg.

Næringen konkurrerer i åpne markeder, og den siste tids hendelser har vist at skogbruket er sårbart for internasjonale konjunktursvingninger. Tilnærmet all hogst er i dag mekanisert og utføres av skogentreprenørene. For hver tømmerstokk som hogges vil normalt halvparten være sagtømmer og resten er massevirke, som brukes til cellulose, pellets og lignende.

- Forsvinner markedet for massevirke vil dette bety en dramatisk reduksjon i entreprenørenes oppdragsmengde. Dette kan på sikt føre til en nedgang i antall entreprenører, noe som igjen vil ha en negativ innvirkning på uttaket av sagtømmer. Skal verdikjeden i skogbruket opprettholdes er det avgjørende at en gjennom FoU finner nye bruksområder for massevirket, sier Johannesen.

- Regjeringen bør imøtekomme den negative utviklingen med økt satsing på FoU. Her er det behov for en innsats når det gjelder bruken av bioenergi samt annen forbrenning av trevirke til energi. I tillegg er det nødvendig med utvikling av nye treprodukter og en utvidelse av dagens marked i form av eksport, understreker Johannesen.

Forslaget til statsbudsjett for 2012 fra Landbruks- og matdepartementet har en målsetting om økt verdiskapning for hele verdikjeden i skogbruket.

- Skal denne ambisjonen realiseres er vi avhengig av langt bedre transportinfrastruktur for næringen enn hva tilfellet er i dag. Standarden på fylkes- og kommunevegene gir mange steder en ineffektiv drift. Det bør særlig legges til rette for at en større andel av tømmer- og flistransporten kan overføres til jernbane, noe som vil være et miljøvennlig og kostnadseffektivt tiltak. Dette behovet forsterkes av at flere aktører nå posisjonerer seg for økt eksport av tømmer, bl.a. ved å investere i kaianlegg langs kysten for å nå nye markeder, påpeker Trond Johannesen.