Les Byggeindustrien digitalt
I 2002 ble 310 drept og 12 544 skadd i trafikken. Tilsvarende tall for 2010 var henholdsvis 208 og 9 130. Det er mange årsaker til den positive utviklingen. Et viktig bidrag til nedgangen, er at det brukes mer penger til å holde en større del av veiene frie for snø og is hele vinteren.
Mesta ble etablert i 2003, og samtidig ble alt som har med drift, vedlikehold og bygging av riks- og fylkesveier konkurranseutsatt. Etter omleggingen har det pågått diskusjoner om driftskontraktene for veinettet. Ikke alle kjenner fakta godt nok og det er min intensjon å oppklare noen misforståelser.
Drift og vedlikehold
Begrepene drift og vedlikehold blir brukt om hverandre, som om det skulle være det samme, noe det ikke er. Oppgavene knyttet til vei kan deles inn i tre. Først blir veien bygget. Før 2003 ble en del av nybyggingen utført av Statens vegvesen uten konkurranse, mens resten ble utført av entreprenører etter anbud. Etter 2003 er alle kontraktene ute på anbud.
Deretter skal veiene driftes og vedlikeholdes. Drift og vedlikehold er ulike oppgaver. Vedlikehold innebærer reparasjon av veien, som for eksempel: reasfaltering, utskifting av stikkrenner og utbedringer av setningsskader. Før 2003 ble en del av disse kontraktene utført av Statens vegvesen uten konkurranse, mens resten ble utført av entreprenører etter anbud. Etter 2003 er alle kontraktene ute på anbud.
I driftskontraktene inngår brøyting, salting og strøing på vinterstid. Om sommeren utføres feiing, vasking og fjerning av vegetasjon. Før 2003 hadde Statens vegvesen alle disse kontraktene. Etter 2003 er alle kontraktene ute på anbud.
Diskusjonen rundt driften av veinettet dreier seg om pris og kvalitet. Noen påstår at kvaliteten var bedre og prisene lavere før 2003, mens andre er uenige i dette.
Prisutvikling
Konsulentselskapet Dovre Group fikk oppgaven med å evaluere konkurranseutsettingen av driftskontraktene i perioden 2003-2009, på oppdrag av Samferdselsdepartementet.
Prisene på driftskontrakter gikk betydelig ned etter at konkurranseutsettingen startet i 2003, men har de senere årene økt betydelig. Kostnadsøkningen forklarer Dovre Group med:
økt arbeidsomfang i kontraktenemer komplekst veinett med økning i tekniske installasjoner og belysningøkte krav til dokumentasjon og kvalitetssystementreprenørene priset seg for lavt de første årenegenerell prisstigningkontraktene før og etter konkurranseutsettingen i 2003 er ikke sammenlignbare
Dovre Groups forklaringer er sammenfallende med Regjeringens forklaring i Nasjonal transportplan (NTP). NTP peker også på det økende antallet tunneler. I Stor-Oslo distrikt utgjør tunnelene 3 prosent av veilengden, men legger beslag på 36 prosent av drifts- og vedlikeholdsbudsjettet.
Når prisene øker på grunn av flere oppgaver, er det viktig å huske at dette bidrar til færre ulykker med drepte og skadde. Et eksempel er at flere veier er blitt klassifisert som barveier og mange flere kilometer med vei skal være fri for snø og is hele vinteren. Det krever mer salt, mer arbeid og gir økte kostnader.
Kvalitet
I driftskontraktene stilles det omfattende kvalitetskrav, som for eksempel når det skal brøytes, saltes og strøs. I sin rapport konkluderte Dovre Group med at kvaliteten på veidriften trolig er blitt bedre etter konkurranseutsettingen.
I 2009 fremla Riksrevisjonen en rapport med kritiske merknader om veidriften. Viktige innvendinger var:
Statens vegvesen hadde for dårlig oversikt over driftstilstanden på veinettetStatens vegvesens kontroll og oppfølging av entreprenørene var mangelfullKvalitetsavvik i utførelse av driftskontraktene
Mange har feilaktig tatt denne rapporten til inntekt for at kvaliteten på veidriften var bedre før 2003. Selv om Riksrevisjonen reiser kritikk, sier de ikke at kvaliteten var bedre før 2003. Derimot mener Dovre Group at kvaliteten har blitt bedre.
At folk ikke er bevisst forskjellen mellom driften av veien og den generelle veistandarden, er trolig en årsak til påstander om dårligere kvalitet på veidriften. Veinettet har store mangler og et stort vedlikeholdsetterslep. Er veistandarden dårlig, påvirker det trolig oppfatningen av kvaliteten på veidriften. Hvis veien er humpete og asfalten dårlig, kan det ikke forventes ros for at veien er godt brøytet.