Lokomotiv og Gaseller

I den andre uken av desember deltok jeg på Gasellekonferansen arrangert av Dagens Næringsliv. Her var det foredrag om hvordan å lykkes, og det var utdeling av priser for de mest vellykkede gasellebedriftene i 2011.

Andre gjestekommentatorer

Audun Lågøyr, BNL

Baard Schumann, Selvaag Bolig

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan, Skanska

Terje R. Venold, Veidekke

Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen

Petter Eiken, Skanska

Peter Gjørup, NCC

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Ketil Lyng, BNL

Stein Tosterud, Unicon

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Kyrre Olaf Johansen, Entra

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Tale Halsør, ZERO

Thor Eek, NBBL

 

Jeg var selvsagt nyfiken og interessert i hvilke fellesnevnere gasellebedriftene har og hva som gjør at noen lykkes så godt. Jeg registrerte med stolthet at det var flere bygg- og anleggsbedrifter blant de beste i hvert fylke. Vi har tydeligvis en bransje hvor det er en del nyetablering, som også viser at det ikke er så store hindre med å starte egen bedrift.

Jeg så tidlig at ledere av gasellebedrifter lever og ånder for sin jobb, og de er omtrent uten unntak også på eiersiden. Det å være på eiersiden gir tydeligvis motivasjon. De er tøffe, modige og motiverte. Da skapes det naturlig nok gode resultater.

En annen fellesenevner er at de er nøkterne, legger sten-på-sten og "setter tæring etter næring". Selv om flere ledere nevnte at tilgang på kapital var en utfordring var de fleste nøkterne, uten noe særlig lån til vekst, og de utvidet forretningen og omsetningen etter hvert som overskuddet tillot dette.

Ledere i gasellene nevnte også ofte viljen til å stå på og jobbe - og at dette gjaldt ikke bare ledere, men også de andre ansatte. Lederen/eieren jobbet med de nødvendige oppgavene, - om det var å kjøre gaffeltruck, gravemaskin eller pakke og kjøre varer til kunder. Regnskap, administrasjon, fakturering, mv. skjedde ofte på kveldene og i helgene. De ansatte jobbet også mye. En liten refleksjon gikk i retning "hva med de ansatte og arbeidsmiljøloven" - men den lar jeg ligge.....

Jeg noterte også at gasellebedriftene er ekstremt fokusert på sin egen forretningsidé, og driver kun med arbeid som er direkte relatert til deres kundebehov eller økonomiske resultater. I en mindre organisasjon er det mye lettere å se hva som bidrar til forretningen - og dermed holde fokus enn i en større organisasjon. Her har man gjerne egne stabsfunksjoner, policies, medarbeidersamtaler, trivselsundersøkelser, mv. Jeg vil påstå at det ikke er noe galt i at det er slik i en større organisajon, og at de større organisasjonene faktisk har en naturlig bransjerolle i denne forbindelse. Samtidig må de vise fokus på forretningen for at balansen skal være riktig.

Et eksempel er lærlinger. Uten lærlinger til å ta håndverkene videre dør vår bransje sakte. Mitt inntrykk er at de store bedriftene tar opp lærlinger i større omfang, og at de dermed bidrar til langsiktighet i bransjen.

De store bedriftene gir ansatte troen på seg selv og løfter kompetansen med målrettet kursing og kompetanseutvikling. De store deltar i bransjefora, med ekspertuttalelser, høringsuttalelser til standarder, mv. Dette utvikler bransjen som helhet.

Mange ledere/eiere av gaseller jobbet og lærte faget i en større virksomhet, fikk troen på seg selv og ønsket siden å skape verdier for seg selv. Noen fikk sågar fødselshjelp fra en større organisasjon i form av sluttpakker eller mulighet til å ta med seg teknologi som ikke den store bedriften så som viktig i sin forretning.

Uten de store som fødelseshjelpere vil gasellene ikke være så mange og så spreke. Samtidig sørger gasellene for å holde de store aktørene konkurransedyktige. Dette er en sunn balanse som kommer til å fortsette uansett en eventuell konsolidering i bransjen. Vi trenger både lokomotiv og gaseller.