Tunneldriverne like utsatt for KOLS

Bente Ulvestad er overlege ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). I tillegg er hun ansatt som bedriftslege i Mesta og har et kjært forhold til norske tunneldrivere. Hun har vært ansvarlig for undersøkelsen, som har vært et samarbeidsprosjekt mellom de tre entreprenørene AF Gruppen, Mesta og Veidekke og Norsk forening for fjellsprengningsteknikk.

Nytt sprengstoff og moderne maskiner

- På 1990-tallet påviste vi at 14 prosent av de aktive tunnelarbeiderne hadde så dårlig lungefunksjon at de kvalifiserte til en KOLS-diagnose. Den gang mente vi at det først og fremst var eksponering for nitrøse gasser og mineralstøv fra sprengning som førte til fall i lungefunksjon. Siden den gang har fjellsprengerne endret sprengstoff til en type som produserer mindre nitrøse gasser, i tillegg har bransjen moderne anleggsmaskiner med mindre utslipp og ventilasjonen skal ha blitt bedre. I tillegg besitter vi som forskere bedre måleutstyr og det var derfor interessant å gjennomføre en ny kartlegging til tross for grundige undersøkelser på 90-tallet, sier Ulvestad.

Forrige kartlegging viste at tunnelarbeiderne på gruppebasis hadde signifikant dårligere lungefunksjon enn referansegruppen - anleggsarbeidere som ikke hadde satt sine føtter i en tunnel.

- Tunneldriverne som hadde arbeidet i tunneler mindre enn 10 år, opprettholdt rundt 100 prosent av lungefunksjonen, men for tunneldrivere ansatt mellom 10 og 20 år, så man en markert forverring. Etter 20 år sank den ytterligere, opplyser Ulvestad. Som en naturlig konsekvens av denne utviklingen faller de KOLS-syke etter hvert ut av arbeidslivet.

Helsefarlig sjaktdriving

Målsetningen med en ny undersøkelse var å se om det hadde skjedd en utvikling de siste 10-15 årene. 90 mann ved 10 ulike tunnelprosjekter ble grundig undersøkt. Inkludert i undersøkelsen var ett prosjekt med sjaktdriving.

Resultatene fra sjakta skilte seg spesielt negativt ut. For fine støvpartikler er det satt en administrativ norm på 5 mg/m3. To målinger fra sjakta viste 11 mg/m3, mens resultatet for oljetåke viste 15 ganger administrativ norm.

- Sjaktdriving slik vi får lov til å gjøre det i Norge fra en arbeidsplattform er en utrolig støvutsatt jobb. Det er ingen ventilasjon annet enn det den luftdrevne knemateren trekker med seg. Sjaktdriverne er også utsatt for kvarts. Denne måten å drive sjakt på så vidt jeg vet forbudt i Sverige og har vært forbudt i for eksempel i Chile i en rekke år, sier Ulvestad.

Etter undersøkelsen på 90-tallet var tilbakemeldingen fra entreprenørene at alternative metoder med fullprofilboring skulle innføres for sjaktdriving.

- Det har ikke skjedd og det er et problem. Resultatet er at de som jobber med slike arbeidsoperasjoner blir syke. Det er uakseptabelt, mener Ulvestad.

Pågående eksponering fører til akutt reduksjon i lungefunksjonen

For de som driver ordinær tunneldriving, har heller ikke helsen blitt bedre siden forrige undersøkelse.

- Vi fant at forventet gjennomsnittlig lungefunksjon lå på 95,6 prosent, tilsvarende undersøkelse på 90-tallet viste 95,5 prosent. Undersøkelsen viser også at pågående eksponering ved tunneldriving fører til akutt reduksjon i lungefunksjonen, sier forskeren.

I Norge er det tillatt å gjennomføre lade og sikringsjobber menes det bores. Denne operasjonen var tidligere ikke tillat, men Arbeidstilsynet har godtatt dette under forutsetning av at det gjennomføres sikker jobbanalyser.

Tror på tiltak

- Det er sannsynlig at det går for fort i norske tunnelprosjekter, det vil si at byggetiden er for kort. Etter min mening er det opplagt at man hadde oppnådd mye ved å vente med å kjøre inn på stuffen etter at det er sprengt slik at man får luftet ut forurensning etter sprengning. Et forbud mot å jobbe foran riggen mens det borres vil mest sannsynlig gi en positiv effekt, sier hun.

Det er ca 600 tunneldrivere i Norge i dag. Men Ulvestad mener at de som arbeider med komplettering av tunneler (istandsetting etter driving) kan være enda mer utsatt helsemessig.

- Da er det ofte mange dieseldrevne maskiner i sving inne i tunnelen. Det sier jo sitt når tunneldriverne sier at de liker dårlig å bli satt på komplettering fordi det er så dårlig arbeidsmiljø, avslutter hun.

I undersøkelsene gjennomført i på 1990-tallet var 56 prosent av tunneldriverne røykere - i denne undersøkelsen var andelen røykere 38 prosent. I undersøkelsen falt lungefunksjonen til ikke-røykerne like mye som gruppen som helhet.

Resultatene fra undersøkelsen er foreløpig upublisert forskningsmateriale som skal publiseres i internasjonale tidsskrift.

Ulvestad håper på at man i samarbeid med bransjen kan etablere et nytt prosjekt; ”Eksponeringsreduksjon - hva hjelper?”.