Vil snakke lærlingene fra svart arbeid

Unge lærlinger jobber nesten dobbelt så mye svart sammenlignet med andre ungdommer. Nå skal svart arbeid inn som en del av de obligatoriske halvårssamtalene med lærlingene.

– Det er et problem at lærlinger tar på seg svarte oppdrag på kveldstid. I tillegg til at de drar med seg dårlige vaner inn i arbeidslivet, kommer de slitne på jobb fordi alt ekstraarbeidet spiser seg inn i fritiden deres. Det blir en ond sirkel, sier seniorrådgiver Jon Arild Ruud i Skattedirektoratet.

En undersøkelse fra februar som ble laget for arbeidslivets og skatteetatens fellesprosjekt Samarbeid mot svart økonomi, viste at 43 prosent av tidligere eller nåværende lærlinger har utført svart arbeid. For andre unge er tallet 27 prosent. Lærlingene kjøpte også oftere svart arbeid enn andre.

Bedriften må tone flagg
Etter de nedslående tallene, har skattemyndighetene, næringslivet, opplæringskontorer og fylkesopplæringsnemnder gått sammen for å finne løsninger som kan få lærlingungdommene til å tenke hvitt i stedet for svart.

Nå arbeider de for at svart arbeid tas inn som en del av den faste halvårssamtalen mellom lærebedriften og lærlingene i alle landets 19 fylker.

– Vi har valgt å gå via halvårssamtalen, fordi det er instruktørene i bedriften som påvirker ungdommene mest i læretiden. Vi tror dessuten det er nyttig at bedriftene gjennom en slik samtale toner flagg overfor lærlingene at svart arbeid ikke tolereres, forklarer Ruud.

Informasjon – ikke pekefinger
Samarbeid mot svart økonomi har jobbet tett med Utdanningsdirektoratet for å utvikle et standardopplegg som kan tas bruk i alle landets fylker.

– Samtalene skal ha en progresjon fra gang til gang, forklarer Ruud.

– Men tror dere en samtale en gang i halvåret er nok?

– Lærlingordningene blir organisert på ulike måter i mange av fylkene våre, men halvårssamtalene er felles for alle. Derfor har vi i første gang valgt denne løsningen, sier Ruud.

– Dessuten tror vi det verste du kan gjøre med en ungdom er å fortelle dem hva de skal mene. Derfor ønsker vi ikke at samtalen skal brukes til å rette en pekefinger. Det vi derimot ønsker å gjøre er å gi ungdommene så mye informasjon at ungdommene står bedre rustet til å gjøre gode valg, fortsetter han.