Reprogården

Reprogården

Sted: Åmot

Prosjekttype: 23 leiligheter
og næringsarealer

BTA: 6.500 kvm

Byggherre:
Enger Eiendomsutvikling

Totalentreprise:  Peab
Senter Bygg Entreprenør

Arkitekt: AD Arkitekter

LARK: Hindhamar

Rådgivere: RIB: Eilev Løkja - RIE og utførende: Krøderen Elektro - RIV rør og utførende: Thon & Co - RIV ventilasjon og utførende: Bryn Ventilasjon - RIBR: Roar Jørgensen

Underentreprenører/leverandører: Elektro: Krøderen Elektro - Heis: Reber Schindler Heis - Malerarbeider: ByggMal - Kjøkken/garderobe: Sigdal - Betong: Holtet Pukk og Betong - Betongelementer og stålkon-
struksjon: Loe Betongelementer - Låsesystem: Møller Undall - Mur, puss og flislegger: Stryken og Gulbrandsen - Taktekking: Jevnaker Takservice - Blikkenslager: Sverre Mathiesen & Sønn - Parkett: ABS Parkettgruppen Norge - Systemvegger og himlinger: Levante Innredninger / Sve - Ko - Aluminiumsdører: Umbra Produkter - Nettingboder: Team Bygg - Listverk /foringer: Norges Tre - Rekkverk: Bergan Smie - Asfalt: Kito Asfalt - Gulvbelegg: TTS Gulv - Vinduer. NorDan - Dører: Linderud Byggservice - Isolasjon: Rockwool - Gips: Norgips Norge / Montér Åmot - Takstoler: Modul - Porter: Rosings Industrier

To nye kombinasjonsbygg i Åmot i Modum de siste par årene gir sentrum et mer helhetlig inntrykk. I det siste bygget, Reprogården, har Senter Bygg Entreprenør brukt en høy andel av egenproduserte elementer.

De to byggene ligger på hver sin side av krysset Lilleåsgata og Eikerveien midt i Åmot sentrum. Byggherre og totalentreprenør for begge byggene er henholdsvis Enger Eiendomsutvikling og Sentrum Bygg Entreprenør i Åmot, mens arkitekt for Reprogården er AD Arkitekter i Lier.

– Siden dette er de to største byggene i Åmot, ville vi at dette siste skulle ta opp i seg noe av de elementene som det første bygget hadde. Men uten at det skulle være helt likt. Vi ønsket at byggene på hver sin side skulle utgjøre en helhet, sier Per Buxrud, som sammen med Roger Johansen står bak Enger Eiendomsutvikling.

Enger Eiendomsutvikling eide to av de tre sammenslåtte eiendommene som nå er på 5,2 mål. Før igangsettelse måtte to mindre næringsbygg og en eldre skolestue rives. Tomta ligger i skrånende terreng fra krysset og vestover.

– Plasseringen av bygget fulgte flere kriterier. Det skulle fremstå som et kvartal i krysset, og vi valgte å legge det langs Lilleåsgata for å få mest mulig lys inn i leilighetene. Da skapes det et gårdsrom på baksiden, for opphold og lek til barn. Næringsarealene ligger på fortausplanet. Det viktige var åpningen i midten, med en passasje som gjør det mulig for folk å bevege seg fra gata og inn i gårdsrommet. Da kan man også vandre rundt bygget på begge sider, forklarer arkitekt Tor Børrestad i AD Arkitekter.

Grunnutfordring
– Utfordringen lå i et gammelt bekkeløp i bakken som gikk fra åsen og nedover. Det måtte kappes og legges i store betongrør under p-kjelleren. For sikkerhets skyld etablerte vi også vannveier på yttersiden av bygget for å sikre eventuelle brudd i ledningen. Selv om vi var klar over bekkeløpet ble omleggingen vesentlig mer omfattende enn forutsatt, sier avdelingsleder Prosjekt i Senter Bygg Entreprenør, Ola Rolfstad. Deler av tomta har i tidlige tider inneholdt en gammel fylling, noe som medførte utskifting av ca. 8.000 kubikkmeter fastmasse.

Sirkelsignatur
Reprogården har en kompleks struktur i utformingen, med mye detaljer i overganger i blikk, betong og stålplater. Fronten med en sirkulær åpning med svalganger bak identifiserer bygget. Men sirkelen er også en slags signatur i arkitekt Børrestads arbeider.

– De fleste av byggene jeg tegner har en sirkel. Når byggene er så store og komplekse er det en mulighet for at man får for mange horisontale linjer. Ved å legge inn et element som en sirkel, fanger man opp mange former. En sirkel er en sterk uttrykksform som kan dominere de horisontale linjene og bidra til å roe ned bygget, forklarer Børrestad.

Reprogården er på 6.500 kvm, av disse er ca. 3.000 kvm næringsarealer. I underetasjen disponerer REMA 1000 ca. 1.800 kvm. Terrengfallet gjør at p-kjeller, med 27 p-plasser, ligger 1,2 meter høyere enn REMA 1000. Ved siden av p-innkjøringen ble det også etablert en carport med åtte plasser og noen boder. Både carporten og en ekstra akse i bygget mot sør kom som et tillegg i kontrakten.

Byfenomen i Åmot
To heiser går fra p-kjeller direkte opp til leilighetene. Leilighetene ligger fra andre til fjerde etasje, og varierer i størrelse fra 92 kvm til 122 kvm.

– Åmot er en utkantbygd. Vi har sett hva som har skjedd i Oslo og i Drammen over flere år med den økende interessen for leiligheter. Man har alltid trodd at folk her oppe kun ville bo i egne hus. Det er ikke riktig. Her er det 23 leiligheter, hele 20 er nå solgt. Byfenomenet med etterspørsel av leiligheter har tatt lang tid, men er nå endelig kommet til Åmot, poengterer Buxrud.

Elementkompetanse
Senter Bygg Entreprenør er en del av Peab-konsernet og har høstet anerkjennelse for sine prosjekter knyttet til bruk av treelementer. Idrettsparken på Rena ble Årets Trebyggeri 2010 og fikk nylig også Forsvarsbyggs arkitekturpris 2011.

– Vi har drevet med byggelementer i mange år, og har opparbeidet oss god kompetanse på det feltet. Påheng til veggelementer har vi gjort mange ganger. Nå ville vi prøve oss på ifyllende elementer til andre konstruksjoner, parallelt med stål og betongarbeidene på byggeplassen, sier Rolfstad.

Bygget innendørs
Siden grunnarbeidet tok vesentlig lenger tid enn antatt, ville en effektivisering og rasjonalisering av arbeidet være en forutsetning. Alle yttervegger og leilighetsskilleveggene i fjerde etasje, totalt 86, ble produsert som elementer i firmaets produksjonsanlegg som ligger et par minutters bilkjøring unna.

– Når vi hadde kommet opp en etasje og lagt hulldekkene, ble treelementene montert. Så ble nye hulldekker lagt på. Fordelene er åpenbare. I kuldeperioder er effektiviteten dårlig; vi slipper materialhåndtering i snøværet på byggeplassen, og lange transportavstander i høyden. Byggemetoden krevde god logistikk, men var tidsbesparende. Vi fikk større ferdigstillelsesgrad og tett bygg på et tidligere tidspunkt. Sammenlikner vi denne måten å bygge på, kontra den tradisjonelle, så fikk vi tett bygg ca. en til to måneder raskere. Det kom godt med, forklarer prosjektleder Ivan Holm.

Ola Rolfstad er ikke i tvil om at denne måten å bygge på kan være fremtiden. Men det er fremdeles utfordringer som må løses.

– Denne metoden krever beslutninger tatt på et tidligere tidspunkt. Vi må tilpasse konstruksjonene til elementbyggingen, der entreprenørene må være en prosesstyrer og være vesentlig tettere på i prosjekteringsarbeidet, sier Rolfstad.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter