Les Byggeindustrien digitalt
Vårt totale sluttforbruk av energi i 2010 utgjorde 247 terrawattimer (TWh). Dette fordelte seg med 69 TWh på industrien, 57 TWh på transport, 50 TWh på husholdninger og 23 TWh på energi brukt som råstoff. De øvrige 48 TWh ble brukt innen tjenesteytende næringer, primærnæringer og bygg og anlegg, melder SSB.
Sammenlignet med tall fra foreløpig energibalanse for 2010 som ble publisert våren 2011, har det beregnede totalforbruket steget noe. Det skyldes at vi nå har fått mer informasjon, blant annet om industriens energiforbruk og bruk av fjernvarme og ved i 2010.
Den kraftige økningen i forbruket fra året før må sees i sammenheng med at energiforbruket i 2009 var relativt lavt på grunn av finanskrisa. I tillegg var det noe varmere enn normalt dette året, mens 2010 var et kaldt år. Temperaturen på landsbasis var én grad over normalt i 2009, mens den i 2010 var én grad under normalt. 2010 er det kaldeste året vi har hatt siden 1985. For øvrig har det vært varmere enn normalt nesten hvert år etter 1987, hvis man sammenligner mot klimanormalen som er basert på temperaturer for perioden 1961-1990.
Halvparten av energiforbruket vårt er strøm
Hvis man ser bort fra energi brukt som råstoff og energi brukt i olje- og gassutvinning og andre energiproduserende næringer, så fordelte energiforbruket seg i 2010 med 51 prosent på strøm og rundt 35 prosent på oljeprodukter. Sistnevnte går i stor grad til transportformål. Forbruk av strøm og olje steg med henholdsvis 7 og 5 prosent fra 2009. Det resterende forbruket utgjøres av kull, koks, biomasse, gass og fjernvarme, og dette steg enda kraftigere fra året før.
Økt energibruk i husholdninger og tjenesteytende næringer
Energiforbruk i husholdninger steg med rundt 8 prosent fra året før, og kom opp i rekordhøye 50 TWh totalt sett. Dette har sammenheng med kalde vintermåneder i 2010. Husholdningene økte forbruket av både strøm, fjernvarme, oljeprodukter og ved. Forbruk av strøm er viktigst, og utgjør om lag 77 prosent av husholdningenes energiforbruk. Dette steg med 6 prosent fra året før til tross for rekordhøye strømpriser på rundt 1 krone per kilowatt time (kWh) i 2010. Rundt en femtedel av husholdningene har imidlertid varmepumpe, og dermed blir prisen på strøm til oppvarming i praksis noe lavere, siden man får mer energi igjen for hver kWh strøm brukt i varmepumpa. Ellers økte forbruket av fjernvarme i husholdninger særlig mye, med 44 prosent fra året før. Det har sammenheng med rekordhøye investeringer i fjernvarme de siste par årene. Fortsatt utgjør imidlertid ikke fjernvarmeforbruket mer enn vel 2 prosent av husholdningenes totale energiforbruk.
Mens energibruken per husholdning har hatt en nedadgående trend siden 1996, steg dette forbruket i 2010 med rundt 7 prosent fra året før, og var oppe i rundt 23 000 kWh per husholdning. Nedgangen vi har hatt i energiforbruk per husholdning har sammenheng med at det har blitt færre personer per husholdning. Energibruken per person har ligget mer stabilt. Det har også gått litt ned de siste årene, men steg igjen i 2010 og var dermed over nivået i 1990.
Også innen tjenesteytende næringer var det en økning i energibruken på om lag 8 prosent fra året før. Dette har sammenheng med kaldt vær og økonomisk vekst. Mens veksten i bruttonasjonalproduktet for første gang på mange år var negativ i 2009, så steg det igjen i 2010 med 0,7 prosent fra året før. Veksten i Fastlands-Norge var størst, med 1,9 prosent.
Oppgang i industrien
I industrien benyttes det meste av energien til industriprosesser. Dermed er det produksjonsnivået som er viktigst her, mens temperatur har mindre å si. Energibruk i industrien i 2010 steg med om lag 11 prosent fra året før. Den kraftige økningen må sees i sammenheng med at industriens energiforbruk var usedvanlig lavt i 2009 som følge av finanskrisa, med en nedgang på rundt 18 prosent fra året før. Norsk industri produserer i stor grad for eksportmarkedet. Nedgangen i 2009 hadde sammenheng med lavere etterspørsel internasjonalt og dermed sviktende eksport, slik at produksjonen måtte reduseres. Til tross for oppgangen i 2010 var energibruken i industrien fortsatt på et relativt lavt nivå. Se mer her: industriens energibruk. Det er noen forskjeller i tallene for energibruk i industrien i energibalansen, og den egne publiseringen av dette, noe som skyldes forskjellige avgrensninger av industriens energiforbruk i disse statistikkene.
Stadig mer energi brukes til transport
En stadig økende andel av vårt totale energiforbruk har gått til transportformål de siste tiårene. Dette forbruket har steget med nesten 40 prosent fra 1990 til 2010. Det steg med rundt 5 prosent fra 2009 til 2010. Veitransport er den mest dominerende transportformen og står for tre fjerdedeler av den totale energibruken i transportsektoren. Lastebiltransport står igjen for en stor andel av dette. Dette kan ha sammenheng med at Norge har spredt bosetting og næringsstruktur. Det er dermed ikke alle som har tilgang til kollektivtransport, eller alt som kan fraktes med tog eller andre transportmidler. Bruk av dieselbiler har steget sterkt den siste tiden på bekostning av bensinbiler, og det gjenspeiler seg også i forbruket. Mens forbruk av bensin går ned, stiger bruk av diesel. Det gjorde det også i 2010, med en nedgang i bensinforbruket på vel 5 prosent fra året før, mens forbruk av diesel steg med rundt 10 prosent.
Mer bruk av biodrivstoff
Salg av biodiesel steg i 2010 med 18 prosent fra året før, mens salg av bioetanol ble sjudoblet. Se mer om dette i statistikken for salg av petroleumsprodukter. Til sammen utgjorde salg av biodrivstoff rundt 3,6 prosent av totalt bruk av bensin og diesel i veitransport i 2010. Norge har et mål om en økt andel fornybar energi i transport på 10 prosent innen 2020, og da vil økt bruk av biodrivstoff og elektrisitet være viktig. Det meste forbruket i transport er imidlertid basert på fossil brensel, og bruk av elektrisitet utgjorde kun 1,2 prosent av det totale transportforbruket i 2010. Se mer om dette i en artikkel i Økonomiske Analyser.
Lavere strømproduksjon
Norges kraftproduksjon i 2010 var 124 TWh, som er 6 prosent mindre enn året før. Rundt 95 prosent av kraftproduksjonen er basert på vannkraft, og nedgangen skyldes mindre nedbør og dermed mindre tilsig til vannmagasinene. Varmekraft (som er kraft produsert av gass, biomasse, deponigass og så videre) har mer enn tredoblet seg siden 2008, og stod i 2010 for 4,5 prosent av vår totale kraftproduksjon. Det skyldes oppstart av flere gasskraftverk. Over 90 prosent av varmekraften produseres av fossilt brensel, derav det meste naturgass.