300 millioner til å øke lærernes kompetanse

Kommunene har nå fått fordelt 300 millioner kroner til etterutdanning av lærere og skoleledere i forbindelse med regjeringens skolereform.

Det er allerede bestemt at 300 millioner kroner skal brukes til dette i år, og nå har Utdanningsdirektoratet fordelt midlene på hver enkelt kommune. Hva kommunene får, ligger på www.utdanningsdirektoratet.no , og er fordelt i tråd med antall elever og lærere i kommunen. Samtidig får friskolene en direkte tildeling til sine lærere. Vi er opptatt av at midlene til etterutdanning brukes der det er mest behov for dem i norsk skole. Den internasjonale TIMSS-undersøkelsen viste at norske lærere har minst like mye etter- og videreutdanning som lærere i andre land, men de har i liten grad relevant etterutdanning. Det er store fordypningsbehov uavhengig av reformen, sier Kristin Clemet (H) til NTB. En større plan 280 millioner kroner av totalbeløpet skal brukes i kommunene, mens de siste 20 millionene er øremerket til videreutdanning i 2. fremmedspråk. Prioriterte områder ved siden av 2. fremmedspråk er nye læreplaner, tilpasset opplæring, fysisk aktivitet og utdannings- og yrkesrådgivning. Midlene for 2005 er første del av en større plan for kompetanseheving som skal gå over flere år. Samlet skal det brukes mellom to og tre milliarder kroner til dette. Kristin Clemet legger vekt på at arbeidet med å øke lærernes kompetanse skal skje før reformen gjennomføres, og at det er en avgjørende forutsetning for å nå hovedmålene i reformen. Innføringen av reformen starter høsten 2006 og skal være fullført i 2008. Kartlegge behov Tidligere tildelinger av statlige ekstramidler til kompetanseheving har ikke alltid vært vellykket, dels fordi det har ført til at kommunene har sluttet å bruke penger, og dels fordi man ikke har brukt pengene på riktig måte. Derfor har vi mer omfattende prosedyrer nå, der man dokumenterer behov, sier hun. Hun viser til en strategi for kompetanseutvikling som staten, kommunene og lærerne har undertegnet.