Les Byggeindustrien digitalt
Noen tankekors og utfordringer:
1. Tar Arbeidstilsynet seg en tur for å besøke disse arbeidsplassene så stenges mange av de p.g.a. mangel på sikkerhet og mange jobber under uholdbare forhold.
2. I avisene, Dagbladet i vår (17.04. 2011) er det store oppslag om timebetaling i bransjen på 16 kroner pr. time.
3. Kompetansedirektøren i BNL går ut med at det ikke er noen fagutdanning i Norge lenger for eller i denne bransjen.
Dette skaper et bilde som bransjen sliter med når ungdommen og foreldrene skal gjøre sine valg. Er dette noe av årsaken til det spørsmålet jeg stilte innledningsvis og bør BNL og andre konsentrere seg om en annen vinkling på sin ”omdømmebygging” enn bare negativt. I sitt innlegg i Dagbladet den 21.09.2011 hevdes det at de har tenkt.
Under kulepunktet:
Alle elever skal ha rett til å arbeide i ett lærefag fra første dag på skolen.
Hva er det BNL mener med dette? Ungdommene på dette trinnet og i denne alderen er veldig usikre på sitt yrkesvalg, (ca 50-60% av dem hevdes det) hva skal de tilbys? I denne beskrivelsen fra BNL, så ser det ut til at disse ikke har noen fremtid i byggenæringen. Det er få av oss som visste hva vi ville i den alderen. La oss for eksempel ta de som velger å gå allmennfag. De har i realiteten fått tre år til før de bestemmer seg. La meg også dvele litt med de som vet hva de vil. Hvilken ulykke er det for en tømrer å kunne lære noe om murerfaget? Hvilken ulykke er det for en rørlegger å lære seg litt om vegger av tre og en leca-stein? Veldig mange av bedriftene profilerer seg med et bredt tilbud i dag og i de fleste deler av landet kan ikke en tømrer leve av å bare levere tømrerarbeider. Jeg er klar over at dette er fremmede tanker for gårsdagens fagopplæring, men når en skal se på hva de ”voksne fagarbeiderne” leverer så er ikke kundebehandlingen og tilbakemeldingen fra forbrukerne bare ”rosenrødt”. Statistikken over skadefrekvensen på baderommene er ikke særlig tillitsvekkende heller, dette er det vel fortidens håndverkere som leverer. Ren fagopplæring av rene faglærere er løsningen hevdes det, hva er det? For tømrerne for eksempel er det tilbake til franske låser og fingerskjøtte verktøykasser? Jeg jobbet i videregående skole på den tiden da dette var vanlig, det var noen som sluttet p.g.a. dette også, (vi hadde frafall). Men en kan ikke sammenligne det med dagens situasjon, gårsdagens eliteskole for de få heldige og dagens skole, hvor alle har rett og kommer inn. Noe av årsaken til disse brede fagene og innføringen av yrkefaglærerutdanningen var bl.a. at ungdommen ikke visste hva de ville, de forflyttet seg fra grunnkurs til grunnkurs over år.
Så høres det ut til at Danskene har løsningen på det meste. La meg spørre, er det slik at all ungdom i Danmark har en rett til videregående utdanning? Gjelder det også de som velger yrkesfag? Er det sammenlignbare systemer vi snakker om? Hvilken plass og rolle har f. eks. opplæringskontorene i det Danske systemet, har de noen plass? Har de rene yrkesskoler, eller er det tenkt en demokratisk modell som her i Norge med kombinerte skoler?
Så vidt meg bekjent, så er det ingen politiske partier i Norge som ruster seg til å gå til valg med å ta fra ungdommen retten til videregående utdanning. Jeg konstaterer også at så langt så har næringslivet i all hovedsak vært helt avvisende til å gi ungdommen rett til læreplass. Det vil vel være en viktig premiss for å få på plass et Dansk system opp mot det Norske med ungdommens rett til videregående utdanning. I en nylig avholdt internasjonal konkurranse ser vi at Norske lærlinger gjør det veldig bra også sammenlignet med øvrige Nordiske land, se : http://www.worldskills.no/
Nasjonale eller regionale læringssentre:
Er det disse som skal sikre at vi får tak i ungdommene i grisgrente strøk? Det er mulig dere har tenkt, men jeg sliter med å forstå at det er gjennomtenkt. Vel var ungdommen og foreldrene lite innstilt på å bo på internat og hybel tidligere, det tror jeg ikke har blitt mer attraktivt i de nye ungdomskullene. En desentralisert skole med tilbud til og tilgang for alle har en pris og det kan være at noe av det faglige og kompetansen blir annerledes enn det var før, men om dette er løsningen for fremtidens utfordringer om utdanning og rekruttering sliter jeg med å skjønne.
Situasjonen for yrkesfagene er katastrofalt dårlig, hevdes det.
Ja slik beskrives situasjonen, hvor kommer dette fra? Ser en på gjennomførte fag og svenneprøver (tilgjengelig offentlig statistikk), så er det ikke så dramatisk, hvis ikke BNL sitter på annet tallmateriale da? Hva er det de vurderer dette opp i mot. Det sier seg selv at det blir en urettferdig vurdering hvis en har fagutdanningen fra før R-94 ”friskt i minnet” når en vurderer det som kommer ut av skolen. I samme avsnitt uttrykkes det bekymring for rekrutteringen til bransjen og mange gode linjer om det, jeg viser til det jeg skriver innledningsvis, BNL har en jobb å gjøre, mulig de må se innover også og ikke bare på det offentlige og ”de andre” når de uttrykker sin bekymring for opplæring og rekruttering.
Alt er ikke bare bra og mye av tolkningen og praktiske utførelsen av læreplanene i skolen bør vi endre. Det har næringen rett i, men å vurdere dagens yrkesutdanning må være noe annet enn å sammenligne med gårsdagens yrkesutdanning. Begrepet danning bør f. eks. stå i fokus.
Til slutt: Jeg er stolt over å ha vært med på å gi ungdommen en rett til videregående utdanning, med mest mulig tilgang i store deler av landet. Det mener jeg også er viktig for byggenæringen og jeg vil oppfordre næringen til å involvere ungdommen og andre tenkende i sin planlegging for fremtiden. Det er ikke sikkert at fremtiden skal planlegges med for mye innspill fra fortida og nostalgiske betraktinger om at alt var såre vel og bra før. Det er en stor utfordring å møte og invitere dagens ungdom inn i vår bransje, det må tenkes, den oppfordringen støtter jeg. I starten på Kunnskapsløftet, som egentlig ble til av en minister med ”nøkler til” Middeltunsgate (NHOs hus) var BNL konstruktive og så mulighetene under paraplyen BNL Hvor har disse tankene blitt av? Er det ”gubbeveldet” og nostalgien som representerer de ”gjeldene” meninger i BNL om dette. Gubber er som kjent folk som har tenkt de tankene de har tenkt å tenke.
Dett er utfordringer som fortjener en konstruktiv tilnærming og debatt. Det er etter mitt syn ikke særlig konstruktivt å starte med å hevde at vi ikke har noen fagutdanning i Norge.