Årsveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 0,3 prosent i 2004. Gjennomsnittlig årsindeks for KPI var 113,3 (1998=100) i 2004, mot 112,8 i 2003 en årsvekst på 0,4 prosent (årsveksten vil si gjennomsnittet av månedsindeksene i 2004 i forhold til tilsvarende gjennomsnitt for 2003). KPI var 113,8 per desember 2004, en nedgang på 0,2 prosent fra november. I desember 2003 var KPI 112,6, noe som innebærer en økning på 1,1 prosent de siste tolv måneder. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 1,0 prosent i desember, uendret fra november. KPI steg med 0,4 prosent fra 2003 til 2004, noe som er den laveste årsveksten siden 1960. Prisutviklingen på klær og skotøy var av de viktigste bidragene til den lave prisveksten i 2004. Prisene på klær var i gjennomsnitt 7,1 prosent lavere i 2004 enn i 2003, mens prisene på skotøy falt noe mindre med 5,4 prosent. Samlet falt prisene på klær og skotøy med 6,9 prosent, og fortsatte med dette den negative prisutviklingen de senere årene. Prisfallet i 2004 var likevel mindre enn året før. Elektrisitetsprisene var også sterkt medvirkende til å dempe prisveksten i 2004, med et prisfall på 8,8 prosent. Nedgangen skyldes særlig det unormalt høye prisnivået på elektrisitet i januar 2003, som trakk opp årsgjennomsnittet kraftig. Generelt har prisforløpet på elektrisitet gjennom 2004 vært preget av langt mindre svingninger sammenlignet med 2003. KPI uten elektrisitet steg med 1,0 prosent fra 2003 til 2004. Prisene på flyreiser falt med 14,7 prosent fra 2003 til 2004, og bidro dermed også til å moderere årsveksten i KPI. Det samme gjorde prisene på audiovisuelt utstyr med en prisreduksjon i 2004 på 6,7 prosent. Prisutviklingen på drift og vedlikehold av transportmidler bidro til å trekke KPI opp i 2004. Spesielt var det bensinprisene og prisene knyttet til vedlikehold og reparasjon på verksted som trakk opp, med prisøkninger fra 2003 til 2004 på henholdsvis 6,0 og 3,1 prosent. Tobakksvarer hadde en prisøkning på 19,3 prosent i 2004, noe som i all hovedsak skyldes avgiftsøkningen i januar samme år. Beregnet og betalt husleie samt matvareprisene bidro også til veksten i KPI, alle med en økning fra 2003 til 2004 på om lag 2 prosent. Det ble også registrert prisvekst på en rekke tjenester i 2004, særlig gjaldt dette prisene på helsetjenester og utgifter til utdanning som steg med respektive 8,2 og 4,8 prosent. KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) var uendret fra 2003 til 2004. Avgiftsendringer trakk dermed KPI opp med 0,4 prosentpoeng. Årsveksten i KPI-JAE var 0,3 prosent i 2004, mens KPI uten energivarer (KPI-JE) økte med 0,8 prosent fra 2003 til 2004. Konsumprisene gikk ned med 0,2 prosent fra november til desember. Nedgangen skyldes blant annet prisnedgang på energivarer. Bensinprisene falt med 1,8 prosent, mens elektrisitetsprisene gikk ned med 1,1 prosent. Prisnedgang på blant annet teleutstyr og audiovisuelt utstyr var også med på å trekke KPI ned. Det samme gjorde noe tilbudsaktivitet på klær, møbler og boligtekstiler. Prisøkninger var det blant annet på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med en samlet oppgang på 0,4 prosent, noe som bidro til å dempe nedgangen i KPI. Prisene på varer og tjenester knyttet til vedlikehold og reparasjon av bolig økte med 0,8 prosent, og det var tjenestene som steg mest med 1,7 prosent.
