Ny fagutdanning blir valgkampsak

Etter en gjestekommentar fra Skanskas administrerende direktør Petter Eiken, publisert på bygg.no, påpeker han at BNL i sin kommunikasjon aldri har klaget på ungdommen eller påstått at ”alt var bedre før” når det gjelder lærlingeordningen.

- Jeg er uenig med Petter Eiken at det kun trengs litt småsnekring når det gjelder innholdet i dagens fagutdanning. BNL mener at hele systemet rundt dagens fagutdanning ikke er rigget for å drive utdanning mot ett fag, den er en udefinerbar og fragmentert slik den i dag framstår. Det skal være en Fagutdanning i lærefag, kommenterer Leegaard.

- Dårlig læringsutbytte

Han mener fagutdanningen i dag starter for bredt med for sen spissing mot ett fag. Det gir for dårlig læringsutbytte, mener Leegaard.

- Tilbakemeldingen fra bedriftene er at lærlingene ikke har med seg den elementære basiskunnskapen i det faget de kommer ut for å lære. Det er ikke noe galt med ungdommen, men vi mener grunnlaget skolen gir dem er for svakt. Vi har en videregående skole som ikke tar ungdommen alvorlig ved ikke å gi dem utfordringer og arbeid de kan oppleve god mestring i, sier Leegaard.

BNL kjører nå et løp for å endre utdanningsløpet for fagarbeidere.

- Vi følger strategien som BNLs medlemmer har vedtatt. Bedriftene i byggenæringens mener at lærlingeordningen ikke er bra nok, men det betyr ikke at alt er dårlig og vi skal ikke være historieløse. Men det er også slik at det som kan fungere bra for store entreprenører med sine oppfølgingssystemer, dessverre ikke fungerer like godt for småbedrifter med en håndfull ansatte. Disse bedriftene trenger noen som raskt er selvgående og hurtig kan lære seg produksjon i bedrift. Da er basiskunnskap avgjørende. Det får man ikke med å “leke” med 22 fag i to år, sier Leegaard.

Ett lærefag

Hovedmodellen BNL ønsker er en rask spissing og valg av fag for ungdom som har en klar tanke for sin fagutdanning.

- Da snakker vi om en grunnleggende opplæring på inntil et halvt år i skolen med innføring i grunnleggende HMS og verktøyføring i fagene. Deretter skal de ut i bedriften i et løp der skole og bedrift har et felles ansvar, vekslingsmodell, mot fagbrev- eller svenneprøve, sier han.

Hva med de som er usikre i valget sitt?

- De som er usikre kan ikke kjøre dette løpet. Men de bør også spisses inn mot et fag tidligere enn i dag. Kanskje må de være på skolen inntil ett år og prøve seg i noen utvalgte fag før de bestemmer seg. Men det vil også være noen som bedriftene av ulike årsaker ikke har mulighet til å ta som lærlinger og de skal få lov til å ha et fireårig skoleløp der skolen har hovedansvaret, men med utplassering i bedrifter, forklarer Leegaard

Hvordan jobber BNL med å få dette ut om en reell ordning?

- Vi sendte brev 1. september i fjor, etter en omfattende prosess i BNL-familien, til kunnskapsministeren hvor vi presenterte våre krav: Ett lærefag fra “første” dag, og at det etableres nasjonale sentre rundt omkring i Norge for de mindre fagene. Gjennom at elevene jobber med ett fag, skal vi sette krav til faglig utbytte. Her foregår det en prosess med Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet hvor de ser på dette samtidig som vi utvikler politikken videre. I tillegg foregår det politiske prosesser når det gjelder Kunnskapsløftet, opplyser han.

Bachelor i lærefag

Han forteller at BNL utvikler en politikk som går fra fagutdanning til bachelor innen alle våre lærefag.

- Det betyr at du skal kunne ta en fagutdanning, ha mulighet til formell videreutdanning i lærefag og også å kunne ta en bachelor som for eksempel tømrer, sier Leegaard. BNL arbeider nå med å beskrive hvordan en slik bachelorgrad kan se ut.

Ny fagutdanning blir valgkampsak

Etter brevet som ble sendt i fjor høst kjører BNL nå også en prosess hvor alle bransjene har en gjennomgang av sine fag.

- Prosjektet heter ”Ny fagutdanning” og vil bli sluttført til sommeren. Deretter kommer vi til å legge opp en strategi mot stortingsvalget i 2013 for å gjøre en endring av hele fagutdanningen til en politisk valgkampsak. Noen endringer håper vi kan igangsettes i denne stortingsperioden, men vi må nok inn i en ny stortingsperiode for å få til elle de endringene vi har behov for, spår kompetansedirektøren.

Han har forståelse for at enkelte reagerer på retorikken rundt dagens lærlingeordning og at det kan bli oppfattet at den snakkes ned samtidig som det jobbes med å styrke den.

- Det er ingenting galt med de som er lærlinger, men for å få oppmerksomhet i denne debatten, må man også være tøff i budskapet. Bedriftene i byggenæringen ønsker et annet system. Skolen klarer ikke å gi den nødvendige basisen som bedriftene per i dag forventer at de skal få etter at to år på skolebenken. De forventningene bør etter min mening også være der, men det fungerer ikke tilfredsstillende i dag. Da er det bedre at lærlingene er litt ferskere når de kommer ut i bedriften med grunnleggende kompetanse i faget som en basis og at bedriften kan forme dem gjennom utdanningsløpet, sier han.

Høres ut som en god ordning også for de store entreprenørene?

- Jeg er overbevist om at det arbeidet vi nå gjør vil gi byggenæringen enda bedre og motiverte lærlinger i framtiden. Det vil de store entreprenørene også nyte godt av. Jeg tar gjerne en kopp kaffe sammen med Petter Eiken for å drøfte de felles utfordringene vi stor overfor for å sikre rekruttering av dyktige fagfolk til næringen vår i fremtiden, uttaler Leegaard.

Les også Leegaard kronikk i Dagbladet 21. september.