Lærlingene nå til dags

”Barna nå for tiden er tyranner. De trosser sine foreldre, hiver maten i seg og tyranniserer sine lærere”. Det var filosofen Sokrates som sa dette for ca 2400 år siden. Flere av de som har kastet seg inn i diskusjonen om lærlingeordningen har kommet med uttalelser som ligner. ”De unge kan ikke nok når de er ferdige på skolen”, sa Jørgen Leegard i BNL til avisen Klassekampen, 4. november i år. Jeg blir provosert når jeg hører slike uttalelser. Det samme har våre tillitsvalgte uttrykt at de er.

Vi har ganske nøyaktig 200 lærlinger i Skanska Norge for øyeblikket. Meg bekjent er det ingen selskaper i norsk byggenæring som har flere. Vi kjenner oss ikke igjen i Sokrates-inspirerte beskrivelser, som antyder at alt var så mye bedre før. Og med før, snakker vi vel om før kunnskapsløftet som kom i 2006.

Det er viktig at lærlingeordningen diskuteres, men da kan ikke diskusjonen forenkles til å handle om hvor dårlig skoleverket er, og som en konsekvens; hvor dårlige elevene er rustet for å møte livet ute i bedriftene. Resultatet av slike utspill er kun en stigmatisering av hele lærlingeordningen, og når målet til BNL og Byggmesterforbundet, som også har vært aktive i debatten, er å øke statusen til det å være lærling eller lærebedrift, så bidrar taktikken til debattantene til å ødelegge for målet. Et mål som vi i Skanska for øvrig stiller oss bak fullt og helt. Jeg tror det er mye mer fornuftig om vi i næringen begynner med oss selv. Hva kan vi gjøre for å sørge for at lærlingeordningen blir best mulig?

Vi i Skanska er stolte over at vi mest sannsynlig er Norges største lærebedrift i bygg- og anleggsfagene. Men, samtidig skulle det bare mangle. Som en av næringens største aktører er det en del av vårt samfunnsansvar å bidra til å utvikle fremtidens håndverkere. Svært mange av våre dyktige fagarbeidere har vi utviklet selv. Vi har tatt inn 100 nye lærlinger inneværende år, og til sammen 400 lærlinger har fullført utdanningen sin i Skanska de siste fem årene. Vi er stolte over dette. Samtidig ser vi at vi har potensial til å gjøre mer. Og det er her jeg synes debattantene forsømmer seg. De glemmer at vi i næringen også har et ansvar i forhold til å utvikle en god lærlingeordning. Dette ansvaret knytter seg både til det å påvirke innholdet i opplæringen på skolene samt kanskje det største ansvaret; sørge for at den delen av opplæringen som foregår i bedrift - har høy kvalitet.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at vi som bedrift er for lite flinke til å samarbeide med skolene og både orientere de om våre behov, og tilby de vår erfaring. Heldigvis har vi noen gode eksempler som viser at det er fullt mulig å få til dette samspillet innenfor dagens utdanningssystem. I vår virksomhet i Arendal fungerer samspillet optimalt. Der er det tett dialog mellom vår organisasjon og Blakstad Videregående Skole, som er vår viktigste samarbeidspartner i området. For en tid tilbake inviterte vi en skoleklasse og faglæreren på skolen til å tilbringe to uker ute i produksjonen på en av våre byggeplasser. I stedet for å bygge fuglebrett inne på skolen fikk de i oppdrag å produsere boder på et reelt boligprosjekt. Slik fikk de lære hvordan en moderne byggeplass faktisk fungerer. De fikk innføring i HMS og kvalitetsrutiner. Tilbakemeldingene var svært gode både fra elever og lærere. Dette er et enkelt tiltak, som burde være mulig å gjennomføre i mye større grad enn hva tilfellet er i dag. Skanska ser nå på hvordan vi kan spre denne erfaringen internt hos oss, for det er ikke slik at vi får dette til overalt i vår organisasjon. Man kan tenke seg enda enklere tiltak enn hospitering på byggeplass, som tross alt krever en del innsats for å få realisert. I Arendal har det også vært diskutert med skolen om vi kan ha gjesteforelesninger innenfor relevante fagtema. Faglærerne på skolen kan mye, men det er en rivende utvikling i måten en byggeplass fungerer på, så jeg tror åpenbart det kunne vært nyttig for elevene å få høre mer om for eksempel HMS-arbeid, LEAN-metoder, akkordarbeid eller elementproduksjon fra dyktige fagarbeidere, som enten kommer fra oss eller noen av våre konkurrenter.

I Arendal har det lokale opplæringskontoret i samarbeid med blant andre Skanska tatt tak i utfordringen som knytter seg til frafallet blant yrkesskoleelever. De har fått godkjent betong som særløpsfag, som gjør at elever som er skolelei eller har problemer med å følge det vanlige utdanningsløpet med to år på skole og to år i bedrift kan velge å gå ett år på skole og tre år i bedrift. Elevene som velger denne løsningen må gjennom den samme teorien men går bare på skole én dag i uka andre året, og dette bidrar til at flere klarer å gjennomføre. En slik løsning krever litt mer innsats fra bedriftene, samt et velfungerende opplæringskontor, men det er altså fullt mulig å få innarbeidet tilpassede utdanningsløp innenfor dagens rammer. Slike tilpasninger er viktige og riktige, og det bør nok settes mer i system. Men, her kan altså vi i næringen selv gå inn og bidra aktivt i lokale løsninger. Det synes i alle fall jeg er mer konstruktivt enn å angripe hele systemet.

Det fremste ansvaret til bedriftene i forhold til lærlingeordningen er uansett å sørge for at den delen av utdanningen som foregår i læretiden holder høy kvalitet. Jørgen Leegard i BNL hevdet som kjent at de unge ikke kan nok når de er ferdig med skolen. Jeg kjøper ikke dette argumentet. Det har aldri vært slik at en lærling kan produksjon når de begynner i bedrift. Det var ikke slik før kunnskapsløftet, og hadde det vært lærlingeordning på Sokrates tid, så tror jeg ikke det hadde vært slik da heller. Det er vårt ansvar å lære de dette. Jeg tror mange bedrifter er utålmodige og forventer for mye av nye lærlinger. Da går det fort galt. Det er de utålmodige bedriftene som gir opp og setter lærlingen til å rydde, og da er egentlig løpet kjørt. Lærlingene må få utfordringer i hverdagen, og de må følges opp. I Skanska har hver lærling egen instruktør. Vi er bevisste i forhold til hvem som får lov til å være instruktør. Dette er en viktig oppgave og alle passer ikke til oppgaven. I Arendal har de tatt dette et steg videre. Der har fire lærlinger sammen med en instruktør bygget en firemannsbolig fra bunnen. De har vært med helt fra grunnmuren med bunnsviller og reisverk til den siste lista er på plass og nøklene står i døra. Slik har de fått være med i alle faser av et nybygg i tre. To av lærlingene har vært på andre året i læretiden og to har vært helt ferske, slik har de også kunnet lære av hverandre, og vi kan trygt si at de har levert varene. De første leilighetene ble levert i forrige uke, selvsagt med null feil og en fornøyd kunde.

Med andre ord. Det står ikke på kompetansen hos ungdommen. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det ikke er rammene i utdanningssystemet det er noe galt med. Det er hva vi fyller rammene med. Som et apropos til min filosofiske innledning og det offentlige ordskifte om lærlingeordningen vil jeg avslutte med et sitat av filosofen Aristoteles: ”Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det”.