Åpner for alternativ banefinansiering

Alle er enige om at bevilgningene må bli mye høyere dersom jernbanetilbudet skal bli bedre. Samferdselsministeren åpner for alternative finansieringsmodeller.

Prosjektet Ringeriksbanen som vil forkorte Bergensbanen med 6 mil, er ett eksempel hvor jernbanegruppa som har vurdert jernbanens utfordringer de neste tiårene, ser for seg alternative løsninger.

Dette kan være fond, lån, bompenger på vei, eiendomsavgift, inntekter fra kommersiell virksomhet rundt nye stasjoner samt lokale offentlige eller private bidrag.

– Dette skal vi drøfte grundig i neste nasjonale transportplan. Jeg er åpen for alle forslag, men i denne perioden ligger finansieringen fast. For jernbane er det offentlige midler. Punktum, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til NTB. Hun har allerede bestilt en egen utredning om alternativer til finansiering over statsbudsjettene.

Mer penger
Med sjefene i Jernbaneverket og NSB i spissen, konstaterer den topptunge gruppa at det må mye mer penger til for å sikre det som er Kleppas store mål, en «moderne jernbane» i løpet av 20 år.

– Det er nødvendig med et langt høyere bevilgningsnivå, fastslår departementsråd Eva Hildrum som har ledet gruppa.

I statsbudsjettet for 2012 er det satt av 10 milliarder kroner til Jernbaneverket alene. Jernbaneverkets direktør Elisabeth Enger har for lengst gjort det klart at de årlige investeringene kanskje må opp i 300 milliarder kroner fram til 2030 dersom framtidas behov skal dekkes.

Statsråden lover mer penger for å få jernbanen på skinner, men vil ikke love noen konkret sum:

– Vi har økt bevilgningene til Jernbaneverket med 70 prosent siden 2005, vi har kunngjort at bevilgningene skal stige ytterligere fram mot 2013 og vi har bedt etatene planlegge for ulike, høyere alternativer enn i dag, sier Kleppa.

Kortere tid
Sp-statsråden mener det noe ulne målet om en moderne jernbane i 2030 er mer enn en fjern drøm.

– Stamnettutredningen som jernbaneverket har levert tidligere, gjør en slik ambisjon realistisk. Men den forutsetter både at jernbanen får tilført høyere bevilgninger enn i dag, at vi bygger enda mer sammenhengende jernbane, og at vi bruker betydelig kortere tid på planlegging.

Kortere planleggingstid er noe jernbanegruppa peker på som kritisk.

Fremskrittspartiets samferdselspolitiske talsmann, Bård Hoksrud, mener rapporten bare er en ny konstatering av jernbanens utfordringer.

– Den viser bare én ting – at det må brukes mer penger. Dette handler om politisk vilje, sier Hoksrud til NTB. Ikke overraskende er det forslaget om å kreve inn bompenger som bekymrer ham mest.

Forutsigbarhet
Jernbanegruppa mener også at bevilgningene må være forutsigbare. Den antyder et system der investeringskostnadene blir fordelt over flere år, istedenfor begrensningene som et ettårig budsjett basert på kontantprinsippet innebærer.

Gruppa mener at jernbanens rolle i det norske transportsystemet må klargjøres i et perspektiv som strekker seg fra 20 til 40 år fram i tid. Den peker på flere mulige veivalg, men har ingen konkrete løsninger for hvordan jernbanen skal styrke sin posisjon.

Høringsfrist er satt til 15. januar og 29. februar får regjeringen aktørenes konkrete forslag til den nye nasjonale transportplanen.