Hva betyr alt vannet?

Vi må flere tiår tilbake for å finne en periode med like mye nedbør som det vi har hatt i år i Sør-Norge. Østlandet har opplevd den våteste sommeren på minst 110 år. Dramatiske bilder og historier om ødeleggelser som følge av flom og skred har preget nyhetsbildet. I august fikk Ålen i Sør-Trøndelag føle de voldsomme krefter og ødeleggelser som vann i bevegelse kan forårsake. I pinsen opplevde vi den største flommen på Østlandet siden 1995 – som var den største flommen i Norge siden 1789. Vestlandet og Nord-Norge opplever i disse dager uvanlig mye nedbør kombinert med sterk vind. Nedbøren har utløst en rekke skred, som mange steder har ført til stengte veier, jernbaner og skader på bolig og eiendom.

Samtidig har nedbøren tilført rekordmye vann til kraftmagasinene. Omregnet til strøm utgjør årets nedbør hele 132TWh. Det tilsvarer mer enn Norges årlige totalforbruk av strøm. Før sommeren tok flere til orde for at man måtte holde igjen kraftproduksjonen og spare vannet i magasinene for å kunne produsere nok strøm til vinteren.

Høsten er normalt sesongen for mye regn. Når bakken allerede er mettet av vann, vil mer nedbør kunne føre til at elvene stiger hurtig og vannmagasiner renner over eller må tappes utenom turbinene. Vann som renner utenom turbinene representerer millioner av kroner i potensielle inntekter som i stor grad kunne kommet det offentlige til gode; For i all hovedsak er det kommuner og staten som eier kraftselskapene i Norge.

Kraftselskapene skal utnytte vannets inntektspotensial best mulig. Prisene på strøm gir signaler om når det skal produseres. For eksempel vil høye priser for levering i januar bety at kraftprodusentene har motiv til å spare på vannet. Dersom man ikke forventer høyere priser frem i tid er man kanskje best tjent med å produsere i dag. Dette markedssystemet synes å fungere godt. Gjennom kraftproduksjon tappes vannmagasinene. Dermed reduseres også risikoen for flom og for at vann renner utenom turbinene. Vannmagasinene kan dempe flomtopper og redusere flomskader, men ikke hvis de allerede er fulle.

Vi vet ikke med sikkerhet om været i år skyldes klimaendringene. Men dette er vær vi forventer mer av. De fleste klimaforskere er enige om at Norge i årene som kommer vil oppleve mer ekstremt vær, flere og større flommer, flere skred og flere ødeleggelser.

Samtidig hevder klimafremskrivninger at mer ekstremt vær kan føre til økt energitilgang. Anslag opererer med 4 - 12% økning av vannkraftproduksjonen i perioden 2021 - 2050, kun basert på forventet økt nedbør som følge av klimaendringer.

NVEs hydrologer har forsket på hvordan klimaendringene vil påvirke flom regionalt i Norge. På grunn av høyere temperatur og mindre snø vil vi få mindre smelteflommer om våren i de store vassdragene – spesielt på Østlandet. Samtidig vil vi få større regnflommer, blant annet på Vestlandet. I hele landet forventes flere og mer intense nedbørepisoder. Dette vil gi flere og større flommer lokalt i små vassdrag og gjøre urbane områder mer utsatt for oversvømmelser. Det krever tilpasninger.

Som nasjonal skredmyndighet beveger NVE seg i et krevende terreng på flere måter. Flom og skred vil oftere bli en del av vår alles hverdag. Hendelser som vil føre til ødeleggelser. Det må vi leve med.

Norge er et bratt og vått land. Det vil være praktisk umulig å sikre enhver bebyggelse eller infrastruktur mot alle potensielle naturskader. Men gjennom fagkunnskap og god planlegging kan skadepotensialet fra flom og skred begrenses betraktelig.

Det er god samfunnsøkonomi i å forebygge flomskader, fremfor å løpe etter og rydde opp i etterkant. Et forsiktig anslag tilsier at kostnadene ved ødeleggelsene de siste månedene ligger mellom 1 - 2 milliarder kroner.

Alt vannet lærer oss å bli bedre på forebygging og beredskap. Vi har utviklet gode verktøy som hjelper norske kommuner å planlegge bedre, og hindre bygging i flom- og skredutsatte områder. Disse verktøyene skal videreutvikles. Vi har også utviklet gode varslingstjenester for flom og skred. NVE arbeider for at de skal bli enda bedre. En viktig del av nøkkelen for å møte de fremtidige utfordringene vannet gir oss er å skaffe ny kunnskap og å gjøre kunnskapen tilgjengelig.

Årets sommer og høst har vært ekstrem på mange måter. Hvert år blir neppe like vått. Men vi vil i økende grad oppleve ekstremsituasjoner forårsaket av vann. Utfordringene blir mange og store. Men det gjør også mulighetene.