Les Byggeindustrien digitalt
Undersjøiske tunneler har i dag en lengdebegrensing på cirka 50 kilometer. Den barrieren tror de britiske ingeniørene Allan Sharp fra Axtech Limited og Gareth Mainwaring fra ingeniørgiganten Mott MacDonald det er realistisk å bryte med norsk Draugen-hjelp.
– Sharp har funnet ut at man kan unngå dagens lengdebegrensinger dersom man bruker vertikale piper for å åpne flere byggefronter. Slik kan man kutte betydelig ned på både byggetid og kostnader. Det som er hyggelig for oss er at pipesystemet han ser for seg å bruke, består av Draugen-plattformer, sier ansvarlig for forretningsutvikling i Dr. techn. Olav Olsen AS, Tor Ole Olsen.
Nylig ble det norsk-britiske tospannet Olsen og Gareth Mainwaring invitert til Kina som ”foreign experts” på en stor internasjonal tunnel- og brukonferanse. Begge de to har ekspertise som er nødvendig for i det hele tatt å kunne realisere Allan Sharps tunnelideer.
Mens Olsen snakket om Draugen-teknologi, presenterte Mainwaring planene for hvordan man kan bruke de norske betongkonstruksjonene til å bygge ultralange tunneler på over 200 kilometer på kortere tid enn det tok å bygge 50-kilometerstunnelen mellom Storbritannia og Frankrike.
Sistnevnte tunnel – der 38 av de 50 kilometerne går under vann – ble bygd på syv år.
– Betongkonstruksjoner har blitt brukt med stor suksess i 40 år i olje- og gassproduksjon – hovedsaklig i den norske sektoren av Nordsjøen. Vanndybder på over 300 meter overgår de dybdene man for eksempel møter på i den foretrukne tunnelruten mellom Japan og Korea. Det er bruken av denne teknologien som kan bidra til å akselerere byggingen av et tunnelsystem som linker nasjoner, skriver Allan Sharp og Gareth Mainwaring i et dokument som beskriver prosjektet.
Flere byggefronter
Forutsatt at finansieringen er på plass, anslår de at anleggstiden det konkrete Japan-Korea-prosjektet kan kortes ned fra 15 til 6 år hvis man åpner flere byggefronter med et pipesystem bestående av plattformer.
– Ideen til Sharp vil gjøre det enklere å finansiere lange undersjøiske tunneler, og det vil bli lettere å frakte inn arbeidere underveis i byggeprosessen. Dette er to av hovedutfordringene med denne type prosjekter i dag, sier Tor Ole Olsen.
”Draugen-pipene” vil også bidra med flere rømningsveier, bedre ventilasjonsmuligheter og andre nødvendige tekniske installasjoner den dagen en eventuell tunnel står ferdig.
– Hva som kommer ut av det, er for tidlig å si. Men det er ikke tvil om at dette kan være en svært spennende måte å utvide bruksområdet til eksisterende teknologi, sier Olsen.
Aktuelt flere steder
Lange undersjøiske tunneler er aktuelt flere steder i verden. I tillegg til de konkrete planene for tunneler mellom Korea og Japan og landfastforbindelse mellom Kina og Taiwan jobbes det også med lignende prosjekter som binder sammen Korea og Kina. Det er spesielt tunnelforbindelsen mellom Kina og Taiwan, der korteste avstand er 150 kilometer, som interesserer kineserne.
– Her i Norge sitter vi på en ekspertise som vil stå rimelig sterkt dersom kineserne eller andre velger å gå for en pipeløsning som den Sharp skisserer, sier Tor Ole Olsen.
Store samfunnsmessige konsekvenser
Nytteverdien av ultralange undersjøiske tunneler kan være stor. Brorparten av varene som eksporteres fra Japan og Korea, blir for eksempel fraktet med skip. Ifølge Allan Sharp og Gareth Mainwaring vil en tunnel mellom de to landene kutte transporttiden til Europa til to uker fra dagens transporttid på seks uker.
– Vi er opptatt av hva teknologien vår brukes til, og i et undersjøisk tunnelprosjekt av dette kaliberet, snakker vi om en annen type verdiskapning enn den vi ser i Nordsjøen. Får Sør-Korea, som i dag ikke har fastlandskontakt med andre enn Nord-Korea, en undersjøisk tunnel som knytter dem til Japan, kan det være med å endre verdensbildet. Da kan dimensjonene av et slikt infrastrukturløft bli enorme, sier Olsen.