Råholt bad

Råholt bad

Sted: Råholt

Prosjekttype: Badeanlegg

BTA: 2.890 kvm

Byggherre: Eidsvoll kommune

Prosjektledelse: STEMA Rådgivning

Totalentreprenør: Ø.M. Fjeld 

Kontraktsum eks. mva:
65 millioner kroner

Arkitekt: Arkitekturverkstedet i Oslo / Asplan Viak

Rådgivere: RIB, RIV, RIV vannbehandling, RIE, RIBR, RIA, Interiørarkitekt,

Landskapsarkitekt: Asplan Viak

Underentreprenører/leverandører: Grunn- og utomhus: Nordby Maskin - Ventilasjon og automatikk: GK Norge - Elektro: YIT - Rør: Rognstad VVS - Vannbehandling: ENWA ABTECH - Heis: ThyssenKrupp Encasa - Alu.fasader: Ove Straumsheim - Utstyr, innredning: Klubben - Spilehimlinger: Hoff Snekkerverksted - Flisarbeider: Mjøndalen Mur og Puss - Mur- og pussarbeider: Rolf Holm - Behandling eksponert betong: All Remove Norge - Sliping/behandling betonggulv: Betotec - Taktekking: Nortekk - Hulldekker: Spenncon - Byggevarer, trelast: Optimera

Med et nytt svømmeanlegg på plass har Eidsvoll kommune endelig fått et utvidet helse- og kulturtilbud i en helhetlig idrettspark på Råholt.

Nybygget er på 2.890 kvm, med et idrettsbasseng med internasjonale mål på 25 meter, terapibasseng med motstrøm, opplæringsbasseng, plaskebasseng og barnebasseng. I tillegg badstue og dampbadstue med tilhørende kaldkulp. Anlegget har et boblebad ute og et inne, i tillegg til en 50 meter lang vannsklie. Ved inngangspartiet finnes også en skranke med kaféfasiliteter, som kan benyttes både fra tørr og våt sone.

Beliggenhet
Den nye svømmehallen ligger mellom ungdomsskolen, som sto ferdig i 2004, og den noe eldre idrettshallen. Lokaliseringen er langt fra tilfeldig.

– Vi kunne sikkert funnet mer spektakulære eiendommer i Eidsvoll, men det var viktig at den lå inntil ungdomsskolen og med gangavstand til andre skoler i nærheten, sier hovedbyggeleder Steinar Reinsberg i Eidsvoll kommune.

Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan Viak AS har tegnet det nye svømmeanlegget. Arkitekt Rune Langseth bekrefter at nettopp sambruken med ungdomsskolen og idrettshallen var et kriterium.

– Bruken legger også til rette for en felles inngang, på samme hovednivå. Den nye hovedinngangen blir bindeleddet mellom idrettshallen og dette svømmeanlegget, sier Langseth.

Anlegget har takkonstruksjoner kledd i tre, som hviler på en sokkel i betong. De forskjellige brukssonene i anlegget kan leses av i formen og volumene i taket. Takkonstruksjonene består av hulldekkelementer.

Ø. M. Fjeld er i en totalentreprise nå i gang med de avsluttende arbeidene på Råholt.

– Generelt må vi si at betongarbeidene var en utfordring, og at slike anlegg nesten bør bygges i varmere strøk uten vintre. Spesielt var betongarbeidene i forbindelse med alle bassengene krevende, og vi satte inn ressurser for å få dette ferdig før vinteren kom. Det trekker vi veksler på nå. Det ble tilstrekkelig tid til å få betongen til å sette seg, før flisleggingen ble påbegynt, sier Ø.M. Fjelds prosjektleder Ole Jørgen Braathen.

Betongvalg
Både arkitekt og entreprenør legger ikke skjul på at det var en viss uenighet dem i mellom om enkelte løsninger og materialvalg. Blant annet gikk man bort fra det opprinnelige valget med sedum på taket. Dette svømmeanlegget har store eksponerte betongflater der utgangspunktet egentlig var hvit Aalborg-sement.

– Prøvestøpen vi foretok med Hvit Aalborg overrasket oss. Betongen fikk blant annet en utrolig høy fasthet, den ble lite støpbar og vanskelig å få ned i formen. Resultatet var for mange steinreir. Siden vi skulle støpe vinterstid forlot vi denne løsningen og valgte heller en standard FA-sement. Overflatene er impregnert med et pigment som gjør at de fremstår som litt lysere, forklarer Braathen.

Naturmaterialer
De rene betongflatene inne og gulvfliser i samme valør, gir sammen med ubehandlet osp i spilevegger og himlinger et nøkternt og rolig uttrykk, men uten at ordet simpelt dukker opp. I prosjekteringsfasen var det få hos Ø. M Fjeld som lot seg henrykke av begeistring over denne bruken av betong.

– Nei, jeg hadde ikke sansen for eksponerte betongflater i et bademiljø. Det er bar hud mot et grovt materiale. Men nå har jeg forandret mening; sammen med den akustiske trekledningen synes jeg nå at det tar seg svært godt ut, bekrefter Braathen.

Ved at svømmeanlegget ble anlagt i et innhugg i landskapet, løses kriteriene med sambruk til skole og idretthall. Men det kunne samtidig også skapt utfordringer, det gjelder tilgang på tilstrekkelig dagslys.

– Bortsett fra enkelte vinduer oppe på veggene, er det relativt få glassflater. Løsningen for et slikt nedsenket og innadvent anlegg, ble lysgårder etablert for å få inn dagslys. Høyden på den eksponerte betongen inne reflekterer også dybden i terrenget på utsiden. Taket er, så langt det lar seg gjøre, senket i de roligere sonene. Da får man også minimalisert det oppvarmede volumet, sier Langseth.

Et bade-/svømmeanlegg må ha fasiliteter og attraksjoner for å kunne overleve blant andre fritidstilbud.

– Med kun et 27 graders basseng slik de ble lansert på 70-tallet, ville anlegget hatt en merkbar nedgang i besøksprosenten. Derfor er det her et utvidet tilbud med flere bassenger, vannsklie og stupeanlegg. Et bredere tilbud gir høyere besøkstall, som igjen gir bedre økonomi for kommunen, sier arkitekt Langseth.

Treningsareal
Underveis i prosessen valgte kommunen å bygge et påbygg over garderobeanlegget. Der er det nå satt inn en ekstra trapp og heis, ellers står volumet inntil videre tomt. Men planene blir sannsynligvis å be om tilbud fra driftere som eventuelt kan etablere et treningssenter der oppe. 

Ikke kjemisk rensing
Renseprosessene i Råholt bad er ikke basert på klor, eller andre kjemiske renseprodukter. Kommunen valgte i stedet PoolSan, en ionisk vannoppløsning som inneholder visse mineraler. Fordelene er mange; luktfritt, korroderer ikke, ikke giftig, men er ozon-, miljø- og brukervennlig. Det vil gi også brukere med astma- og allergiproblemer et bekymringløst opphold i svømmehallen.

Som med alle svømmeanlegg måtte det også her legges avgjørende vekt på diffusjonssperrer og tettinger. Det er ikke brukt membran, men vannfast betong. Tekkingen i taket er sveiset fast til hulldekkene. Det har også vært fokus på kuldebroer inn i anlegget som kan gi store kondensproblemer. Å bygge svømme- eller badeanlegg kan være en risikosport, der svært få entreprenører prøver seg to ganger. Det synes Braathen er synd, men kanskje ikke så merkelig.

– Å bygge svømmeanlegg som totalentrepriser kan være et sjansespill. Arbeidene må alltid utføres grundig og riktig første gang, snarveier må absolutt unngås. Ellers kan man risikere reklamasjon på grunn av tetting i årevis etterpå. Ved at flere ikke tør å prøve seg to ganger gjør at man ikke får den nødvendige kompetanseoverføringen. Det er synd at entreprenører og kunder ikke får trekke veksler på de som sitter med verdifull erfaring. Jeg har holdt på i 25 år, men har aldri lært så mye som i dette prosjektet, påpeker Braathen.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter