Galskapens Europa

Takk og pris har en av Europas mest forunderlige statsministere, Italias Silvio Berlusconi, gått av. (Forhåpentlig). Når vi skriver forhåpentlig, skyldes det at denne mannen har hatt minst ni politiske liv. Og man kan frykte at han kommer igjen.

Men at han i det hele har kunne holde det gående så lenge viser hvor sykt Italia er rent økonomisk og politisk.

Problemet er at mange land i sørlige Europa i årevis har vært drevet uten ansvar og på samme måte.

Selvsagt har politikerne et stort ansvar for det som har skjedd, men næringslivsledere og folk flest har også ansvar. Man har levd over evne. For å bli gjenvalgt har politikerne lovet folk gull og grønne skoger – og når man i alle ledd synes korrupsjon er greit, må det til slutt gå galt. Man har innført ordninger som ikke har vært bærekraftige over tid. Det har vært pensjonsordninger vi bare kan drømme om her i landet - og det har vokset frem et byråkrati ingen hadde oversikt over. Når skattemoralen i disse landene er under pari, må det gå galt.

Faren nå er at den vanlige kvinne og mann må betale regningen. I disse landene sitter en elite med enorme inntekter og utrolige formuer. Problemet er at blir massearbeidsløsheten for stor, så kan det bli stor sosial uro. Det at en hel ungdomsgenerasjon står uten jobb og fremtidshåp, er meget alvorlig. Mister myndighetene grepet vet ingen hva som vil skje.

Håpet nå er at de som virkelig sitter med makten i disse landene forstår at spillet er slutt. Nå kreves en stor internasjonal dugnad for å redde økonomien i de berørte landene. Alle vet at gjør man ikke det, kan vi få en finanskrise i Europa som vil dra alle med seg – og det gjelder også oss. Men for å få hjelp er det selvsagt at  de aktuelle landene tar et oppgjør med seg selv og at de rydder opp.

Vi har selvsagt penger nok i Norge for en periode til å stå i mot, men vi kan ikke stå i mot i all fremtid. Europa er et stort og viktig marked for mye av det vi produserer i dette landet.

Når vi nå ser hva som rører seg i Europa, må vi glede oss over at vi har orden i vår egen økonomi. Vi har kanskje litt mer ”traurige” politikere og byråkrater. Det skal vi takke for i dag.

Vi har nå fått de første signalene fra de store bankene om at de nå er mer tilbakeholdne til å gi lån til nye bedrifter. Den umiddelbare faren for byggenæringen er at bankene heller ikke vil finansiere nye prosjekter. Skjer det kan det fort bli bråstopp.

Vi vet at myndighetene nå jobber med ulike kriseløsninger. Vi vet også at byggenæringen vil være et viktig redskap for regjeringen for å opprettholde sysselsettingen i byggenæringen. Det er den fremste garantien for at vi skal komme oss gjennom en mørkere tid. Men det gjelder også at alle tar ansvar. Vi kan ikke fortsette med at kostnadsnivået i Norge stiger til astronomiske høyder.

For partene i arbeidslivet er det nå viktig at man tar det ansvar som er nødvendig. Vi tror at ingen kan påregne store lønnstillegg i 2012. Produktiviteten må også opp - og det i ALLE ledd.