Les Byggeindustrien digitalt
RIF og Tekna arrangerte 8. november en konferansen ”Underveis” for å belyse framtidens transportløsninger
- Kan vi bygge raskere? spurte Anders Nesse Gjøslund, avdelingsleder vei og bane, Sweco.
Denne uken åpnet delstrekningen Dal - Minnesund med to mil motorvei med en byggetid på to år. Det betyr at det ble bygd ca 800 meter motorvei per måned.
Lange planperioder
- Det er mulig å bygge raskere. Men kommer vi til å bygge raskere? Nei, ikke hvis vi ikke gjør noe omveltende og nytt, uttaler Nesse Gjøsund.
Han mener selve byggetiden på delstrekningen tilsvarer det man har oppnådd i de tre OPS-prosjektene som er bygget.
- Det er sannsynligvis ikke så veldig mye å hente på selve byggetiden, men problemstillingen er at før entreprenørene begynte å bygge, har noen andre brukt fire år på å tegne og planlegge, sier han.
Nesse Gjøsund var selv Swecos oppdragsleder for reguleringsplanen på strekningen.
- Grunnen til at jeg mener vi ikke kommer til å bygge raskere, er at vi gjennomførte en god reguleringsplan slik den blir etterspurt i dag. Det var en god planprosess der alle ble hørt - og hørt igjen enda en gang. Alle var fornøyd, men det tok to og et halvt år. Det er veldig lang tid, sier han.
Krever nytekning
Han mener politikerne må våge å tenke større i samferdselsprosjekter.
- Dessverre tenker vi litt for smått i Norge. Jeg mener vi ikke kan godta at det ikke skal kunne bygges raskere og da kreves det store mål. Politikere tenker for det meste årlige budsjetter og etatene tilpasser seg årlige bevilgninger som kommer og går. Og så kommer vi ingeniører som elsker detaljer. Vi blir målt på å bygge mest vei for minst mulig penger, sier han.
Han mener samferdselsbransjen domineres av ingeniørtankegangen.
- Det er en utfordring, men også en mulig løsning. For hva er det med oss ingeniører? Vi gjør akkurat det kunden ber om. Hvis kunden ber oss om å lage planer som gir mest mulig vei for pengene, gjør vi det. Og så er vi veldig fornøyd hvis vi klarer å gjøre litt mer enn forrige gang. Men hvis politikerne ber oss om å bygge infrastruktur av øverste klasse, gjør vi det også. Da er vi like happy. Her er det bare å be oss om det riktige, be oss om å tenke stort, uttaler han og henviser til OL på Lillehammer og utbyggingen av Gardermoenbanen hvor målene for ferdigstillelse var krystallklare og pengene stod klare.
- Fem og et halvt år etter at Samaranch proklamerte at ”the desicion is Lillyhammer”, hadde vi både ferdigstilt anlegg og arrangert OL. Og i tillegg bygget ny vei på strekingen Dal - Minnesund, der vi nå har brukt seks år på å bygge en motorvei med to ekstra veibaner langs samme vei. Målet var stort, men Norge klarte det, sier han.
Samferdselsforlik
Nesse Gjøsund tar til orde for et ”samferdselsforlik” i Norge og mener oppskriften er kort og enkel.
- Vi samler alle politikere og etater som sitter nå sitter på masse informasjon gjennom arbeid med NTP og utredninger. Send dem til fjells med oppdrag om å bli enige om hvordan vi skal ha det i samferdsels-Norge om 20 år. Ta de årlige bevilgningene på statsbudsjettet og gang det med 20 og sett av halvparten til ”forliksprosjekter” - store viktige prosjekter som politikerne blir enige om skal gjennomføres i løpet av 20 år. Disse toucher vi ikke med ostehøvelen, sier han.
For å klare dette, mener han det trengs tre virkemidler.
- Vi må dessverre ha mer statlig regulering, sånn er det bare. Det nytter ikke med den ordningen vi har i dag. Men grunnen til at kommunene vegrer seg er kjipe erstatninger. Vi må kombinere statlig regulering med mer ulempepenger når store prosjekter først bankes gjennom, mener Nesse Gjøsund.
Han mener det andre virkemiddelet er mer robuste krav til utforming og funksjon.
- Vi lager for snaue normer. Vi som ingeniører har altfor store muligheter til å boltre oss i minimumsløsninger. En effektiv vei og jernbane tar stor plass fordi den er bra, vi må lage enkle og store normer. Noen områder må løftes og så må det gjennomføres, sier han.
Til slutt må fullfinansiering for de utvalgte prosjektene være tilgjengelig fra dag en.
- Det må være penger på bok slik at entreprenørene, Statens vegvesen og Jernbaneverket kan optimalisere hvordan vi kan klare å bli ferdige i løpet av 20 år, sier han.
Nesse Gjøsund mener at hvis denne oppskriften følges og politikerne også er med på å gi hele bransjen pes, skal det være mulig å planlegge og bygge samferdselsprosjekter mye raskere.
Ingen fart før det etterspørres
- I dag blir vi etterspurt på å bruke minst mulig penger og lage minst mulig konflikt. Det er ikke så viktig at det går kjapt. Det blir diskutert blant politikerne at det skal gå kjappere på TV, men vi hører ingenting i hverdagen. Hvis man vil ha fart, må man etterspørre fart, konkluderer han.