Tviler på gassrør til Nord-Norge nå

Med de funnene som er gjort til nå, vil et «Støre-rør”til Barentshavet ligge langt fram i tid. Det er ikke nødvendigvis en ulempe, mener sjefen for Nord-Norges største bank, Hans Olav Karde.

– Det er industrien, ikke staten som må bekoste en forlengelse av gassrørsystemet til Barentshavet. Jeg tror det vil sitte langt inne å bygge den ledningen med de funnene man har i dag, sier Karde til NTB.

Vente på rør
For selskapene som har gjort funn i Barentshavet blir det ifølge Kårde en nåverdibetraktning.

– Skal de utvikle det de har og hente ut verdiene nå, eller skal de sitte rolig i mange år framover og se om det kommer en rørledning til Barentshavet, sier Karde. Han tviler på at selskapene velger å vente.

Ringvirkninger
Mandag presenterte Karde Sparebanken Nord-Norges konjunkturbarometer for landsdelen der ett av poengene er fornyet optimisme etter Skrugardfunnet i Barentshavet. Neste år skal det bores 10 letehull i Barentshavet og 11 i Norskehavet.

– Erfaringen er at oljeaktiviteten gir betydelige ringvirkninger på land der driftsorganisasjonene ligger. En ny rørledning til Barentshavet vil gjøre det enklere å bygge ut små felt. Men faren ligger i at det blir mindre ringvirkninger dersom gassen skal føres direkte ut av landsdelen, sier Karde.

Regjeringens støtte til tanken om en forlengelse av gassrørene til Nord-Norge ble uttrykt av utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) under LOs nordområdekonferanse i Bodø tidligere i høst. LO-sjef Roar Flåthen fulgte opp med målsetting om at 10 prosent av gassen bør bringes til land og benyttes til industrielle formål i Nord-Norge.

Nøytralisert
Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, sier at Frp er positiv til å styrke gassinfrastrukturen til Nord-Norge, men at regjeringen først må bli enig med seg selv om hva den vil.

– På den ene siden lover Støre økt bruk av gass på land. Samtidig driver Solheim og skal elektrifisere de gasspunktene som allerede finnes på land. Støres løfter blir nøytralisert av regjeringens egen klimapolitikk, sier Solvik-Olsen til NTB.

Banksjefen i Tromsø har et todelt syn på forlengelsen av gassrøret.

– Det raske svaret på et slikt rør er at det er bekymringsfullt for Nord-Norge at alle våre råstoffer bare går i et rør rett ut av landsdelen, sier Hans Olav Karde.

Tar arbeidskraft
Den andre siden av saken fra et nordnorsk ståsted er at en sterkt ekspanderende oljenæring vil kunne spise opp arbeidskraft fra andre næringer.

– Vi vil kunne få kraftige endringer i nordnorsk næringsliv og omsetningsstruktur. Jeg tror at løsningen kan bli noe midt imellom. Røret kommer nok en eller annen gang. Men jeg tror det ligger langt fram i tid fordi det er aktørene i næringen som betaler. Når tiden kommer, vil røret sannsynligvis ha forgreninger inn til land for prosessering. Da blir summen at noe går ut og noe blir igjen i landsdelen, sier han.