Byggenæringen forbereder seg på klimaendringene

Klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor. De er allerede i gang, har effekter for natur og samfunn – og effektene vil bare øke framover. Også Norge blir rammet av dette, selv om endringene her til lands på ingen måte vil være så dramatiske som i mange andre land.

Hvor stor betydning klimaendringene får er avhengig av hvor godt verden lykkes i å få ned utslippene og hvor godt vi forbereder oss på å møte endringene som kommer.

Fukt er hovedutfordringen for norske bygg NOU 2010: 10 Tilpassing til eit klima i endring gir en grundig presentasjon av forventede konsekvenser av klimaendringene i Norge og forslag til hvordan vi kan ruste oss for å møte dem. Her listes det opp en rekke utfordringer for all norsk infrastruktur.

Hovedutfordringen for byggsektoren vil rett og slett være fukt, med økt fare for vannskader, råteskader og sopp-/algeangrep.

I tillegg vil også de store utfordringene innenfor vann- og avløpssektoren få konsekvenser for bygg. Intenst nedbør vil gi økte overvannsproblemer som vi per i dag ikke har gode nok systemer for å håndtere – og dermed økt risiko for at kloakk dukker opp i kjellere og garasjer. Æsj!

NOU-en sier at norske krav og standarder i byggsektoren i utgangspunktet gjør bygg i Norge godt rustet for et klima i endring. Utfordringene er først og fremst etterlevelse av disse og at enkelte useriøse aktører ikke forholder seg til kravene når de bygger. Derfor er det veldig bra at Byggenæringens landsforening tok initiativ til dette seminaret under Bygg Reis Deg – og debatten etterpå viste at de seriøse aktørene i bransjen allerede jobber aktivt med å forberede seg på klimaendringene.

Billige utslippskutt i byggebransjen

Byggenæringen er utvilsomt en viktig del av løsningen – ikke bare når det gjelder behov for tilpasning– men også for å få ned utslippene av klimagasser.

Utslippene knyttet til oppvarming av norske boliger og næringsbygg er langt mindre enn i de fleste andre land. Dette er jo fordi vi er så heldige i Norge å ha bratte fjell og fosser som gir oss fornybar vannkraft i store mengder.

I Klimakur 2020 beregnet vi at utslippene fra bygg tilsvarer ca 1,6 millioner tonn CO2 – eller ca 3 prosent av de totale norske utslippene. Men oppvarming av norske bygg står for så mye som 1/3 av den totale norske energibruken – og mye av dette er altså fornybar energi vi trenger for å redusere utslippene i andre sektorer – derfor er energieffektivisering viktig for at vi skal klare å nå klimamålene våre.

I Klimakur 2020 utredet vi en lang rekke tiltak som både kan bidra til å redusere utslippene og frigjøre fornybar energi.

Eksempler på det vi kaller konverteringstiltak er å skifte ut oljekjel med fjernvarmetilknytning, å gå over fra parafinovn til varmepumpe, bruke el-kjel eller biogasskjel i stedet for oljekjel, utnytte jordvarme eller fyre med ved i stedet for parafin. Mulighetene er mange. Isolering, tetting, installering av nytt teknisk utstyr, energioppfølging og andre effektiviseringstiltak vil redusere energibruken og utslippene ytterligere.

Vi beregnet også hva de ulike tiltakene ville koste – og vi kan kutte store deler av utslippene knyttet til oppvarming av bolig og næringsbygg til under 200 kroner per tonn CO2. Dette er relativt lave kostnader i forhold til alternative tiltak i andre sektorer.

Hvilke virkemidler regjeringen vil ta i bruk for å redusere utslippene hvor mye og fra hvilke sektorer får vi først vite i en stortingsmelding som kommer neste år. Men som jeg sa til byggebransjen forrige uke – de trenger på ingen måte å sitte og vente på at regjeringen skal fortelle dem hva bransjen skal gjøre – det er jo åpenbart at det å tilby bygg som varer og som har lave utslipp vil være et konkurransefortrinn.

Klar, ferdig, bygg!