Sjeføkonom Dørum: - Vi er oljedopet

Sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR Markets mener rikdommens svøpe er en hodepine for Norge. - Norge har blitt rikere uten å løfte en finger. Vi blir stadig dyrere, stadig mer oljedopet og har stadig svakere konkurransekraft, sier han.

Dørum var invitert som foredragsholder på Ståldagen 2011 der han delte sine betraktninger rundt de økonomiske utsiktene i Norge. Spørsmålet han stilte seg var om Norge fortsatt ville være lykkelandet i en krisepreget verden.

- Svaret er ja, dersom eurolandene klarer å stokke beina sine og vi unngår en gjeldskrise, bankkrise og et nytt tilbakeslag i Europa, oppsummerer Dørum.

Norge har en handlefrihet som andre land bare kan drømme om.

- Men det er en illusjon å tro at en liten, åpen økonomi som den norske ikke vil merke kalde vinder utenfra, advarer han.

- Ha Kina i aftenbønnen
Det er eurokrisen og den svake tilstaden til industrilandene som dominerer markedsbildet.

- Vi er nå ved et veiskille. Det er uavklart hvor veien går videre og sett utenfra framstår markedet i denne sammenhengen manisk depressivt, sier han.

I Sør-Europa og Vest-Europa er veksten nærmest stagnert på grunn av gjeldsberget etter finanskrisen med altfor mye gjeld både i offentlig og privat sektor. De framvoksende økonomiene i verden går likevel så det suser med gjennomsnitlig vekst på 6,5 prosent i år.

- Vi tror på en vekst på 6 prosent fra disse i landene neste år. De utgjør 85 prosent av verdens befolkning og 75 prosent av vekstbidraget til verden kommer fra de framvoksende delene av verden og i særdeleshet framvoksende Asia, sier han.

Dette er globaliseringen og det er fra disse landene veksten i etterspørselen etter olje og råvarer kommer. Kina bruker halvparten av all betong og importerer halvparten av all jernmalm i verden.

- Er det ett land vi skal ha med i aftenbønnen i Norge hver kveld, er det nettopp Kina, mener Dørum. Han mener den største trusselen mot dette bildet først og fremst er at globaliseringen kan gå i revers.

Frykt for negativ vekst
Industrilandene har derimot gått fra krise på begynnelsen av 2000-tallet til en kredittdrevet vekst på midten av 2000-tallet.

- Så fikk industrilandene det største tilbakeslaget verden har sett, den store resesjonen. Oppsvinget i kjølvannet av krisen var brukbart, men det siste året har veksten blitt stadig lavere fordi effekten av stimulansene av krisen har avtatt. Vi fikk i tillegg naturkatastrofen i Japan og en økt oljepris som reduserte kjøpekraften i industrilandene, forklarer han.

Nå er den store frykten internasjonalt at veksten i industrilandene blir negativ.

- Får vi ikke en løsning på eurokrisen, kan vi være på vei utforbakke, advarer Dørum.

Det er likevel ikke DnB Markets hovedsyn.

- Vi har det samme hovedsynet vi har hatt i tre år. Vi mener veksten i industrilandene vil bli positiv, men svak. Vi tror ikke på et nytt jordskjelv i Japan og en ny økning i oljeprisen på 50 prosent. Men vi har et uavklart spørsmål rundt en løsning på eurokrisen. Et slikt tilbakeslag vil være så alvorlig at her vil man gjøre alt det man kan for å avverge en krise gjennom å få på plass en gjeldsløsning for Hellas, men enda viktigere er en løsning som sikrer italienske statsfinanser, sier han.

Årsaken til lav vekst er arven etter krisen og doble gjeldsberg.

- To år med økt vekst i industrilandene etter den store resesjonen ga ikke jobbvekst. Det er nå 50 millioner arbeidsledige i industrilandene. Når forbruket utgjør 60-70 prosent av den økonomiske aktiviteten, betyr dette lav økonomisk aktivitet, påpeker han.

Mange industriland er nå svært gjeldstynget.

- Gjelden som hadde steget og lå på 70 prosent før krisen, er nå oppe i 100 prosent av BNP. Det er de høyeste gjeldsnivåene vi har sett for industrilandene siden 2. verdenskrig, opplyser han.

Årsaken var at myndighetene under kriseårene måtte gå inn og redde økonomien ved å pøse inn penger i bankene.

- Den ene implikasjonen av så mye gjeld er at myndighetene strammer inn på budsjettene, sier Dørum. Og påpeker at en annen implikasjon av så mye gjeld er at tilliten til om myndighetene klarer å tilbakebetale gjelda svikter.

Krisen kan nå Norge
- Når den tilliten svikter går lånekostnadene til værs og verdien av statsgjelden ned. De som sitter med statsgjeld, enten det er oljefondet eller europeiske banker får tap som følge av dette. Slik kan krisen komme til Norge, sier han.

De som låner penger til europeiske banker ser at disse bankene har svakere eiendelssituasjon og svakere finansieringssituasjon enn tidligere. Selv om DnB NOR ikke har en Sør-Europeisk statsobligasjon på sine bøker, opplever banken at konkursprising på DnB NOR har økt som følge av krisen.

- Vi henter penger i det samme urørte vannet og er offer for den samme usikkerheten. Når våre finansieringskostnader stiger og det blir knapphet på penger i systemet, stiger forskjellen mellom pengemarkedsrenten og styringsrenten, forklarer han.

Lave renter i mange år
Likevel tror han på lave renter i en periode på 5-6 år.

- Når vekstbildet for industrilandene er preget av lav vekts, ledig kapasitet, høy arbeidsledighet, lav lønnsvekst, lav prisvekst og kraftig innstamming i offentlige budsjetter, tror vi rentebildet vil være preget av svært lave renter i alle fall de nærmeste to årene, opplyser Dørum.

Han tror Norges Bank setter opp renten i mars 2012 og at det kommer to rentehevninger til i 2012. To i 2013 og to i 2014. Da vil vi ha et normalrententenivå godt ut i 2015.

- Stemningen blant husholdningen er ganske bra, men vi merker en nedkjøling for eksportrettet industri. Vi har et vekstanslag for norsk økonomi på tre prosent de nærmeste årene, at det ikke er høyere skyldes at mange av våre viktigste handelspartnene vil slite med doble gjeldsberg og svak etterspørsel, sier han.

Likevel har DnB NOR et positivt syn på Norges vegne.

- Vi tror globaliseringen fortsetter og at den sterke veksten i vekstøkonomiene fortsetter og at oljeprisen holder seg høy. Oljeeventyret er heller ikke over. Siste ressursanslag fra Oljedirektoratet per 31.12 2010 viser at 60 prosent av ressursene på norsk sokkel gjenstår. Det er før de siste funnene som løfter dette anslaget med mellom 11 og 21 prosent, sier han.

Staten vil få 4 070 milliarder kroner i oljeinntekter de neste årene.

- Det er ikke et tall som redder Norge, men som gjør vår situasjon vesentlig mer komfortabel enn andre land. I kjølvannet av dette vet vi at staten også skal bruke oljepenger, sier Dørum.

Oljefondet vil med Finansdepartementets anslag øke til 6 000 milliarder kroner i 2020.

- Vårt anslag er 7 500 milliarder, sier han.

Dørum tror på en 2,5 prosent vekst i offentlig konsum de nærmeste årene.

- Noe mindre med et regjeringsskifte, uttaler han.

Kraftig befolkningsvekt og press i boligpriser
I sin glasskule ser han vekts i sysselsettingen på en prosent og kraftig befolkningsvekst. Med lave renter vil det gi press på boligprisene.

- Vi opplevde et kraftig fall i boligbyggingen under krisen, nå har igangsettingen tatt seg opp. Det er vanskelig å være bombastisk på at det bygges for lite boliger, men demografien tilsier at det er for lav boligbygging. I kombinasjon med lave lånekostnader er det noe vi tror vil bidra til å presse boligprisene videre oppover for å utløse den boligbyggingen som er nødvendig for å møte høyere befolkningsvekst og høy jobbvekst, sier han.

For husholdningen kan det bli gode tider de nærmeste årene. Med en lønnsvekst på 4,25 prosent og prisstigning på 2,25 prosent betyr det reallønnsvekst for folk flest.

- De positive faktorene er høy vekst i oljeinvesteringene og at vi har mange år igjen av oljeeventyret. Vi får brukbar vekst i offentlig forbruk og sterk vekst i boliginvesteringene. Vi opplever nå 10 prosent vekst i boliginvesteringene, sier han.

Hodepiner
Likevel mener han ikke alt er positivt for Norge.

- Rikdommens svøpe er en hodepine. Vi har blitt stadig rikere, mye takket være globaliseringen og Kinas inntreden i verdensøkonomien. Norge har blitt rikere uten å løfte en finger og det tyter ut gjennom god lønnsomhet i oljeselskapene og leverandører til oljeindustrien. Lønnsveksten i Norge har de siste 10 årene vært dobbelt så høy som de vi konkurrer med og vår kostnadsmessige konkurranseevne er forverret med 25-30 prosent i løpet av de siste 10 årene. Vi priser oss ut, sier han.

Resultatet av det er at virksomheter som ikke er pristakere internasjonalt ikke kan henge med på lønnsracet i Norge.

- Da er det åpenbart at det er outsourcing, effektivisering og i verste fall nedleggelser som gjelder. Det er vanskelig å se hvordan vi skal vri oss unna det. Det sies i hver festtale at vi må holde lønnsveksten under kontroll, men vi gjør det ikke. Vi blir stadig dyrere, stadig mer oljedopet og får stadig svakere konkurransekraft, sier han.

Dørum mener at oljepengene alene ikke kan redde oss.

- Verdien av nåværende og framtidige arbeidsinnsats står for 84 prosent av vår nasjonalformue. Det er det vi skal leve av i framtiden. Det viktigste bidraget vi kan gjøre for å holde levestandarden og veksten oppe i Norge er å ta være på arbeidsstyrken. Vi må sørge for et godt utdanningssystem, godt helsevesen og sørge for at folk står lenge i jobb og at arbeidskraften brukes mest mulig produktivt, avslutter han.