Skog og landskap vant studentpris

Under den Nordisk-Baltiske nettverkskonferansen «Wood Material Science and Engineering» 27.-28. oktober vant Thorben Feilke prisen for beste studentforelesning.

Feilke fikk prisen for foredraget «Sorption behaviour of Scots pine in Northern Europe». Han har studert ved Universitetet i Hamburg i Tyskland, og har tilbrakt seks måneder som Master-student ved Seksjon treteknologi ved Skog og landskap på Ås.

Prisen for beste studentforedrag er satt opp av Jotun malingsfabrikk i Sandefjord og består av et diplom og 300 euro.

Gode fasadematerialer er en utfordring
En av de store utfordringene for byggebransjen er å finne byggematerialer, og da særlig fasadematerialer, som tåler fukt og regn over lengre tid.

I løpet av de siste årene har bruken av flere impregneringsmidler blitt begrenset på grunn av helsefare. Noen eksempler er kreosot og såkalt CCA-trykkimpregnert trevirke, som inneholder kobber, krom og arsen. Samtidig har det blitt strengere regler og forbud mot import av tropisk tømmer som teak og mahogny – arter som er naturlig holdbare og som tåler fuktighet godt.

Naturlig impregnering
For byggebransjen og materialforskningen har det derfor vært en utfordring å finne trevirke med naturlig holdbarhet. Et eksempel på dette er kjerneveden i furu som har et naturlig høyt innhold av sopphemmende og vannavstøtende stoffer som pinosylvin. Et viktig mål for skogforskningen har derfor vært å finne ut mest mulig om slik naturlig impregnering.

Ved Norsk institutt for skog og landskap har forskere i de senere år undersøkt furustammer fra hele Nord-Europa for å lære mest mulig om omfanget av slike naturlige impregneringsmidler i furu.

Variasjon i hvor mye fukt furu tar opp
Thorben Feilkes arbeid har bestått i å analysere over 3000 prøver fra 2 x 2 x 5 cm store klosser fra 225 furustammer ved forskjellige klima. I alt ble over 30 000 målinger gjennomført.

Resultatene viste at det var stor variasjon i fuktopptak innen furu. Den største variasjonen ble funnet innen breddegrad og bonitet, det vil si skogsjordas produksjonsevne.