Byggherrer bruker energiattesten

I en undersøkelse blant byggherrer utført av Sentio på vegne av NVE, sier en av to at energimerket og energiattesten gir et godt bilde av byggets energitekniske standard.

Fakta om energimerking:

Krav for de ulike energikarakterene
A – B: Lavenergibygninger og passivhus. Bygninger som normalt tilfredsstiller strengere krav enn det som er angitt i byggeforskriftene og/eller har effektivt varmesystem.

C – D: Bygninger etter byggeforskriftene fra 2007 vil normalt få C eller D.

E – G: De aller fleste eksisterende bygninger bygget etter mindre strenge tekniske forskrifter enn i dag.

* Energimerkeordningen omfatter en energikarakter og en oppvarmingskarakter som til sammen angir byggets energistandard.

* Energikarakteren forteller hvor energieffektiv bygningen er. Karakterskalaen strekker seg fra A (svært energieffektiv) til G (lite energieffektiv).

* Oppvarmingskarakteren går fra rødt til grønt, hvor grønt betyr lav andel fossilt brensel og elektrisitet. Karakteren skal stimulere til mer bruk av fornybar energi og til omlegging mot fornybare energikilder.

* I dag står bygninger for over 40 prosent av Norges totale energibruk. Det langsiktige målet for merkeordningen er at den skal bidra til å redusere denne energibruken

* Energimerkesystemet er designet med tanke på at det skal være treffsikkert i mange år fremover. Etter hvert som det utvikles nye og mer energieffektive løsninger vil stadig flere bygg få en høyere karakter.

* Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig for energimerkeordningen

Ett år etter at energimerkeordningen ble innført, er det fortsatt mange bygg som ikke er energimerket. Ordningen er likevel godt på vei til å feste seg blant eiere av næringsbygg som en merkelapp på byggets energitekniske standard.

Fra 1. juli 2010 ble det innført en ny ordning som krever at alle nybygg, boliger og yrkesbygg skal energimerkes. Alle yrkesbygg over 1000 kvm må ha energiattest. I tillegg må yrkesbygg merkes hvis de skal selges eller leies ut.

Energimerkeordningen skal bidra til å redusere energibruken i bygg og boliger, som i dag utgjør 40 prosent av vårt totale energiforbruk. Ett år etter at ordningen har trådt i kraft er det delt ut nærmere 10 000 energiattester til yrkesbygg.

Undersøkelsen er gjennomført i kommuner og blant eiere av næringslivsbygg. Blant de som ikke allerede har gjennomført energivurdering, planlegger seks av ti å gjøre det nå.

- Når halvparten av de spurte byggherrene mener energimerket gir et godt bilde av byggets energitekniske standard betyr dette at attesten er i ferd med å bli en merkelapp for energiteknisk standard, sier Birger Bergesen, seksjonsleder, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Han peker på at energimerket gir informasjon som ikke finnes samlet noe annet sted. - Attesten er basert på mye energiteknisk dokumentasjon og finnes ikke dokumentasjonen, må fysiske målinger til. I tillegg til å dokumentere dagens tilstand, bidrar attesten også med en tiltaksliste som gir nyttig informasjon om tiltak som kan redusere sløsing og som bidrar til mer energieffektive og attraktive bygg, sier Bergesen.

Jon-Viking Thunes, teknisk sjef, divisjon vest i Sweco mener det er positivt at en så stor andel ser på energimerket som ett bilde på byggets energitekniske standard.

- Vi opplever at byggherrene som tar energimerking på alvor også er pliktoppfyllende og etterrettelige med hensyn til andre deler av forvaltningen. På denne måten er energimerket en indikator på byggherrens generelle holdning til å følge lover og regler, i tillegg til byggets energitekniske standard. Med økning i bevisstheten om ordningen har den kraft i seg til å bli en skikkelig benchmark for energitilstanden i bygg. Dette bidrar til større volum og deretter en snøballeffekt på omfanget av energimerking, sier Thunes.