Mølla Studenthus

Mølla Studenthus

Sted: Hammerdalen, Larvik

Prosjekttype: Hybelhus - 53 hybler

Kontraktssum inkl. mva:
23,2 millioner kroner

Bruttoareal: 1700 kvm

Byggherre: Fritzøe Eiendom

Totalentreprenør: Buer Entreprenør

Arkitekt: PV Arkitekter

Rådgivere: RIB: Hjertnes Bygg-
rådgivning - RIV: Asplan Viak - RIBr: Norconsult - RIAKU: Akustikk-Konsult

Underentreprenører/leverandører: Ventilasjon: Ventilasjonsbygg - Rør-
legger: Oras Telemark - Elektro: PEC - Grunn- og utomhusarbeider: H & K Sandnes - Prefab. trapper: Con-Form - Maler: Tapet & Malercompagniet - Blikkenslager: Herman Nilsen & Sønner - Heis: KONE - Branntetting: Firesafe - Lås og beslag: Låsesmeden Larvik - Mur, puss og fliser: Buer Entreprenør - Vinduer: NorDan - Byggevarer / kledning: Byggmakker Fritzøe - Dører: Swedoor - Taktekking: Byggpartner

Fritzøe Mølle fra 1859 er bygget om til hybelhus med 53 hybler tilpasset byggets konstruksjon. Både Vest-
fold fylkeskommune og NIKU har lagt føringer for rehabiliteringen, der vern gjennom bruk har lagt premissene for gjennomføringen.

Det gamle industriområdet til Treschow Fritzøe har vært en hjørnesteinsbedrift i Larvik gjennom århundrer. Flere bygn-
inger er blitt rehabilitert, eksempelvis det gamle Sliperiet som er bygget om til kulturskole. Silobygget og Pakkeriet står fortsatt tomt, mens det er planer om ombygging og ny bruk også her.

Vern gjennom bruk
– Hele det gamle industriområdet er med i et pilotprosjekt for kulturminnevern og er kartlagt av NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) i samarbeid med Riksantikvaren der man ser på vern gjennom bruk. Byggherre Fritzøe Eien-
dom har, som deltager i pilotprosjektet, selvsagt vært interessert i å følge opp det som er av føringer her, selv om det ikke foreligger noen direkte fredning, forteller arkitekt Atle Fredrik Bjørnstad i PV Arkitekter.

– Fasadene er tilbakeført og vinduene er skiftet ut fra Husmorvinduer til sitt opprinnelige utseende. Jernvinduene i feltet med trekledning er tatt ut og pusset opp. Trådglass er erstattet med isolerglass. Det var produksjon her helt fram til 1990-tallet, og bygningen har vært løpende oppgradert i driftsperioden, slik at de siste bygningsmessige delene som sto her, ble ført opp på 80-tallet. En del av dem er fjernet. Trekledningen ble antagelig satt opp i forbindelse med ombygging på 50-tallet. En har vært opptatt av historiske lag og lesbarhet gjennom tidene. De to eldste delene som er fra 1859 og 1870-tallet utgjør nå hybelhuset, forklarer han og legger til: Vi fikk tillatelse til å sette inn takvinduer, men ellers har vi måttet bruke bygget slik som det har stått. I fasaden er det kraftige muranker i trebjelkelaget over annen etasje og litt mindre i etasjene høyere opp. De er med på å stabilisere konstruksjonene. Det er lagt til rette for studentkafe på bakkeplan, men den blir foreløpig ikke realisert på grunn av manglende finansiering. Nå har Studentsamskipnaden i Vestfold kjøpt bygningen, og det er opp til dem å videreføre prosjektet, påpeker Bjørnstad.

Trappehus
– Vi startet med å strippe bygget innvendig og satte inn nye vinduer som er kopier av de opprinnelige vinduene. Noen gjenmurte vindusåpninger er åpnet. Samtlige vinduer har fått tidsriktig glasskvalitet med mellomliggende sprosser. Det er et krav at vinduene skal ha malt treramme utvendig, forteller prosjektleder Ole Roy Hynne i Buer Entreprenør.

– Alle dekker ble oppgradert, noen ble også revet og gjenoppbygget. For å bedre atkomsten er det bygget et helt nytt trappehus som er det største eksteriørmessige grepet. Trappehuset kom dels som følge av råd fra brannteknisk konsulent som påpekte at bygget, som selv om det er sprinklet, har bærekonstruksjoner og etasjeskiller i tre. Derfor var det en fordel å legge trappehuset utenfor og i ikke brennbare materialer. Det var en runde vi måtte gå med både antikvariske myndigheter og rådgiverne i NIKU. Til slutt ble vi enige om en løsning alle kunne leve med, forteller han.

Grove dimensjoner
– Bygget har meget grove dimensjoner. Veggene er i massivmurt tegl med veggtykkelse på 70 cm. Selv om mye er originalt, har vi tatt nye åpninger flere steder. Innvendig har vi åpnet en stor branngavl som går gjennom bygget, opprinnelig endevegg i det ene bygget. Ytterveggene er beholdt som de er uten tilleggsisolering. Vinduer og takflaten er oppgradert isolasjonsmessig til dagens krav. Vi har gjort energiberegninger og har kontroll på hva det gir energimessig. Her har vi også vært avhengig av dispensasjoner på energibruk for å komme i mål. Det samme gjelder takhøyden. I de øverste etasjene er det under minimumskravet til takhøyde. Han legger til at den største utfordringen har vært den korte byggetiden.

– Finansieringen gikk i orden i oktober i fjor med oppstart 1. november og ferdigstillelse til skolestart i august i år. En del av utfordringen var å få bygget trappehuset, fordi vi har logistiske begrensninger i forhold til jernbanen og tilkomst til bakgården, slik at vi ikke kom til med prefab og store kraner. Trappehuset er meget manuelt plasstøpt med små kraner samt en liten tårnkran, understreker Hynne.

På møllas premisser
De grove trebjelkene er sandblåst og malt på nytt. De har vært bestemmende for inndelingen av hyblene. Dragere av tilsvarende dimensjon som hele veien går på tvers, har gjort det ekstra utfordrende å planlegge føringsveier for tekniske anlegg. I stedet for å fordele seg horisontalt på hver etasje, er det vertikal fordeling i hvert fakk og ut til hver enkelt hybel på hvert plan. Veldig kronglete, men nødvendig for i det hele tatt å få fram de tekniske føringene. Rørleggeren har hatt store utfordringer med sprinkling og avløp for toaletter og dusj som må gå horisontalt. Dette har vært optimalt planlagt i forhold til forutsetningene. I og med at det var så trangt var det helt nødvendig å ha stålkontroll i byggetiden. Sentral balansert ventilasjonsbehandling er lagt på taket av det nye trappehuset med hovedstrekket av ventilasjonskanalene på loftet som fordeler seg på sjaktene, forklarer Bjørnstad.

– Bygningskonstruksjonen har vært bestemmende for inndelingen av de 53 hyblene på ca 22 kvm. Samtidig som hyblene blir større i de øvre etasjene, blir det lavere under taket. Man kan velge om man har det trangt og høyere under taket eller romsligere og mindre takhøyde, sier Hynne avslutningsvis.

Tekst go foto: Anne-Beth jensen


Flere prosjekter