Rett over nyttår starter arbeidet med å lage de gigantiske limtre-konstruksjonene til den nye Måsør-broa ved Steinkjer. Broa blir den første i sitt slag og åpnes høsten 2005. Broa vil bli den første på Europa-veiene som er laget i tre. Den blir 80 meter lang og tåler transporter på 65 tonn, sier administrerende direktør Åge Holmestad i Moelven Limtre AS, som står for byggingen. Fra før av har Norge verdens lengste trebro, den 197 meter lange Flisa bro, som går over Glomma. Det er limtreteknikken som gjør at tre kan tåle påkjenningene fra fullastede trailere. Når plankebord limes sammen til ett element, blir styrken mangedoblet. Tverrsnittet på bærekonstruksjonene i broene vi lager kommer opp mot 75 X 100 centimeter, sier Holmestad til nyhetsbyrået Newswire. <B>Ledende I løpet av de siste ti årene er det bygget 14 fylkes- og riksveibroer i tre i Norge. I tillegg er det bygget en rekke fullverdige kjørebroer på kommunale og private veier. Bruken av limtre i store konstruksjoner skjøt for alvor fart etter byggingen av Vikingskipet på Hamar og terminalbygget på Gardermoen, med selvbærende takkonstruksjoner i limtre på nesten hundre meter. På 90-tallet var vi læregutter på trebrobygging. Nå er det trolig vi som har kommet lengst på dette feltet. Vi har utviklet vår egen byggemåte og er blitt eksperter på store bærekonstruksjoner i tre. Det er Norge utlendingene drar til når de skal lære, sier senioringeniør Tormod Dyken i Statens vegvesen. Ingen andre steder bygges det så mange trebroer for full trafikklast. På kontinentet har de vært mer tilbakeholdne med å bruke tre som materiale i broer på hovedveier. Mange europeiske land har flere klasser på veiene sine, hvilket betyr at det er mange veier som tungtransport ikke kan gå på. På norske veier er det bare én broklasse, alle bygges nå for 65 tonn, sier Dyken. <B>Satsingsområde Vegvesenet vurderer tre på lik linje med stål og betong når små og mellomstore broer skal bygges. Vegvesenet har vært en drivkraft. I andre land har trebroer i stor grad vært overlatt til markedet og til entusiastene, sier han. Aasmund Bunkholt i TreFokus vektlegger verdikjedens egen innsats. Treindustrien og skogeierne har de siste årene investert betydelig i forskning, utvikling og profilering for å finne nye områder å bruke tre på. Trebroer er ett område, høyhus i tre og massivtre er andre, sier Bunkholt. Ivar Korsbakken i Norges Skogeierforbund poengterer skogeiernes behov for å investere i markeds- og produktutvikling. Skogeierne må være med på å utvikle nye produkter for å sikre langsiktig avsetning for råstoffet, sier Korsbakken. Med seg på laget har industrien og skogeierne også fått regjeringen og landsbruks- og matminister Lars Sponheim. Femårsplanen Treprogrammet jobber blant annet med å promotere bruk av tre og disponerer i år 36 millioner kroner. <B>Vant anbud Tre som materiale er lett å forme. Tormod Dyken fra Vegvesenet trekker også fram estetikk som grunn til at tre vurderes som et reelt alternativ til andre byggematerialer. Tre har også vist seg å være konkurransedyktig på pris. For eksempel ble Nybergsund bro i Trysil prosjektert i både tre og stål før den ble bygget. Vi valgte tre fordi dette alternativet var betydelig billigere, sier Dyken.
