Etter et møysommelig restaureringsarbeid vil nå mange igjen ha glede av den gamle bygningen fra 1901. Ikke som Dr. Dedichens Privatasyl, men nå som Barneslottet barnehage for ca. 170 barn på Trosterud i Oslo.

Dr. Henrik Dedichen sto for nye og høyst utradisjonelle behandlingsformer av mentalt syke, og brant også for lovreformer for disse pasientene. Den gang lå hans behandlingsinstitusjon langt fra allfarvei og enda lenger fra Christiania. Nå, med økende utbygging i nærheten, vitner selv tomta på seks mål fremdeles om fordums prakt.

Bygningen må nok ha gjort inntrykk den gang, men hadde etter mange tiår med mer eller mindre tilfeldig vedlikehold, mistet mye av glansen. Foruten å opparbeide utearealene, har Betonmast i en totalentreprise bygget om og rehabilitert hele bygget for byggherre Omsorgsbygg Oslo KF.

På den gule lista
ACK arkitekter har bred erfaring med integrert prosjektering fra tidligere prosjekter, og har hatt ansvar for arkitektur, interiør- og landskapsarkitektur i detalj- og utførelsesfasen.

– Å få til nye funksjoner i et hundre år gammelt bygg, med dagens krav til energi, bygningsfysikk og universell utforming er alltid en utfordring. Byantikvaren, som hadde Barneslottet på sin gule liste, hadde spesielt fokus på eksteriøret. Gjennom en tett dialog har vi kommet frem til vindusutforming, fargevalg og detaljer fra den tiden da bygget var nytt, forklarer Beret Aspaas i ACK arkitekter.

– Bygningen var svært forfallen og trengte omfattende reparasjoner. Da vi startet med asbestsanering og å strippe ned innvendig, åpenbarte det seg bærende murverk som ikke hang sammen og overdekninger som var i ferd med å falle ned. At bygget var i en langt dårligere forfatning enn først antatt, gjorde jobben raskt vesentlig større, sier Betonmasts prosjektleder, Øyvind Øveraas.

Nytt tak
Det viste seg at også taket hadde store mangler. Å sette dette i stand var en forutsetning for videre fremdrift.

– Forprosjektet hadde noen betingelser vedrørende energibruken i bygget. For å nærme seg energikravene måtte taket repareres og isoleres. Byantikvaren hadde fokus på at det nye taket ikke skulle bygge for mye i forhold til det eksisterende, så med etterisolering og heving er det nå lagt på ca. 25 cm isolasjon, sier Geir Røvde Johansen i Asenso, som har hatt prosjektledelsen i prosjektet.

– Vi var kommet langt innvendig før vi innså takets egentlige forfatning. Vi hadde ikke noe annet valg enn å ha en tak-over-tak-løsning mens det ble reparert. Det kostet mye – men berget fremdriften, og vi kommer nok aldri til å gjøre noe liknende igjen uten samme løsning, sier Øveraas.

Vannbåren varme
Utvendig er det lagt ny drenering. Kjelleren med garderober for ansatte, tekniske rom og diverse aktivitetsrom er gravet ut med minigraver, senket 20 cm, og har fått lagt inn drenering og isolering. Barneslottet har nå vannbåren gulvvarme i alle rom i alle etasjer. Energien forsynes fra en luft-til-vann pumpe som ligger under en rist i en kulvert ute. Å etablere moderne tekniske anlegg i et gammelt bygg der moderne energi- og sikkerhetskrav skal ivaretas, er krevende.

Påkrevde reparasjoner
– Det har vært et vanskelig og godt samarbeid med de ulike konsulentene på bygningsfysikk, elektro og rør. De tekniske føringsveiene kom ofte i konflikt med bærende konstruksjoner, og måtte flyttes. Det har blitt brukt mye stål til forsterkninger, sier Øveraas.

En heis er lagt inn fra kjeller og opp, men de fysiske rammene i bygget har gjort det til en utfordring å få til en 100 prosent fullført universell utforming. – Jo, det er minimale avvik enkelte steder. Men resultatet nå er det nærmeste vi kom, uten å måtte rive hele bygningen og bygge nytt fra bunnen av. Barneslottet fremstår i dag som en moderne, gammel bygning, påpeker Øveraas.

Barneslottet vil ha 11 baser fra 1. til 3. alderstrinn. Første og andre etasje har nokså like planløsninger. Tredje etasjes utforming preges naturlig nok av skråtaket, men skulle allikevel ha en fornuftig rominndeling. – Her er skråtaket mer en mulighet enn en utfordring. Skråtak og bjelker danner grunnlag for spennende rom og kroker. Her kommer himlingshøyden ned på barnas nivå og bidrar til å skape trygge rammer, og ved å fremheve knebukker og synlige bjelker får etasjen en egen karakter, sier Aspaas.

«Gammel» look
Byantikvaren var opptatt av at bygget etter rehabiliteringen skulle kunne dateres tilbake i tid. Nye vinduer og dører er kjøpt inn, de har moderne kvaliteter, men er forsøkt tilbakeført til opprinnelig design. Det samme gjelder små, men viktige, detaljer som hengsler og dråpeformede beslag. – Det er viktig å skille mellom opprinnelig og ny design. I Barneslottet var vinduene en krevende oppgave. Utseendekravet skulle tilfredsstilles samtidig som vinduer måtte forholde seg til dagens energi- og sikkerhetskrav. Men dialogen med Byantikvar, vindusprodusent og totalentreprenør fungerte utmerket – innstillingen var alltid å få til det beste for bygget og dette ga et resultat alle parter er fornøyde med, sier Aspaas.

Selv om Barneslottet er registrert med bevaringsverdige fasader, viser fargevalget i interiøret at det nye formålet er en barnehage.

– Å skape en balanse i bruk av farger var viktig. Barn skal ikke overstimuleres med sterke farger. Bruken av farger ble basert etter prinsippet om at store overflater har rolige og nøytrale farger, mens mindre flater har fått sterkere farger. Selv om baserommene er nokså likt fysisk utformet, kan barna kjenne igjen sin egen base ved hjelp av fargene som følger basene, sier Aaspaas.

Et eldorado
Uteområdene, med gamle trær og store plener, gir barna en tumleplass av de sjeldne. De skal erfare og ta i bruk norsk natur – med gress, trær, blader, steiner og sand som en naturlig del. Områdene er delt inn i soner med sykkelbane, kjøkkenhage, og en aktiv del med lekeapparater. Som en del av entreprisen har Betonmast også etablert seks boder med forskjellige funksjoner; teknisk bod, avfallsbod og redskapsboder. Pluss en sovebod der småtassene skal få seg noen – sikkert vel fortjente – minutter på øret, trygt plassert i vogna.

– Det var mye riving både ute og inne, samtidig som vi hadde et visst tidspress på oss. Sammen med Omsorgsbygg hadde vi tidlig et sterkt fokus på SHA-og HMS-arbeidet. Rehabilitering må gjøres grundig og ordentlig. Derfor fikk vi en fristforlengelse på to måneder i forbindelse med taket som også måtte skiftes. Det kom godt med, man vet jo aldri hvor mye arbeid som egentlig skjuler seg i et over hundre år gammelt bygg, avslutter Øveraas.

Tekst og foto: Trond Joelson