- Vi har stort potensial for både vind- og småkraft i Norge. Mye vann og store høydeforskjeller er det som skal til for å produsere vannkraft, og det har vi rikelig av. I tillegg blåser der mye, og det kan vi også utnytte, sier prosjektleder Terje Engvik til Bondelagets nettsider.

Samtidig som det nye prosjektet startet 1.oktober, er han i ferd med å ferdigstille det forrige, som har pågått siden 1.oktober 2008.

Vann- og vindkraft
Mens det forrige prosjektet hadde småkraftutvikling med vekt på lokalt eierskap og lokal verdiskaping som hovedmål, omfatter det nye prosjektet både vindkraft og vannkraft. Hovedmålet er å utvikle fornybar el-produksjon som en viktig tilleggsnæring.

- Dette innebærer kompetanseheving og mobilisering, lokal verdiskapning og jobbing for at grunneiere har en aktiv rolle i prosessen. Elsertifikater fra 2012 øker behovet for innsats nå, sier Engvik.

Det toårige prosjektet vil blant annet gi tilbud om gratis informasjon og rådgivning til grunneiere. Prosjektleder Engvik lover også at han skal stille på møter når det er ønskelig.

- Det er viktig å komme tidlig inn i prosessen ved nye satsninger og nye prosjekter. Jeg håper vi kan gi grunneiere tips om hvordan de bør organisere ser, og gi svar på det de lurer på om muligheter, lover og regler, sier han.

Stort verdiskapingspotensial
Ifølge NVE i 2004 er 10.000 elvefall godtatt som potensielle for utbygging. Av fylkene har Sogn og Fjordane og Nordland aller størst ressurser, men også andre deler av landet har nok til å satse.

Verdiskapingspotensialet er stort, ifølge Engvik.

- Eksempelvis kan omsetningspotensialet på småkraft beregnes til 15 milliarder kroner.

Han legger til at det er mange positive sider ved denne typen kraftutbygging med lokal forankring; - Småkraftinntekter sikrer drift og bosetting, fornyer driftsapparatet i landbruket og tilleggsnæringer, og gir ny giv i bygdene.