Privat sektor drar passivhuslasset

Det er privat sektor som sørger for at Enovas passivhusmål for 2013 er innen rekkevidde. I det offentlige vedtas velmenende planer, men det skorter på gjennomføring.

Dette er de tre energiprogrammene som ble lansert 1. juni i fjor:

• Støtte til passivhus og lavenergibygg

Støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg innenfor alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt kan støttes.

Støtten er avhengig av ambisjonsnivå, bygningskategori og størrelse på bygget. I tillegg er det mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre de løsninger som er valgt.

• Investeringsstøtte til eksiterende bygg og anlegg

Programmet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken samt konvertering til lokal energisentral med varmeproduksjon basert på fornybare energikilder i eksisterende bygningsmasse og anlegg.

Støtten blir utmålt etter definerte tiltak per bygning eller per anlegg. Programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. Energireduksjons og konverteringstiltakene må til sammen på årsbasis ha et resultatmål på over 100 000 kWh. Energireduksjonsmålet må minimum være 10 prosent.

• Støtte til utredning av passivhus

Programmet skal bidra til å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg.

Støtten går til prosjekter i tidligfase med den hensikt å identifisere tiltak og kostnader ved å prosjektere og bygge til passivhusnivå.

(Kilde: Enova)

I fjor sommer lanserte Enova tre nye støtteprogrammer for energieffektive bygg og utomhusanlegg. Mens de private aktørene kastet seg over ordningene da startskuddet gikk, står fortsatt mange i det offentlige igjen i startblokka. Det viser tall fra Enova.

• 170 av de totalt 240 søknadene som Enova har fått inn i 2011 er fra privat sektor.

• Av et samlet energiresultat på 228 GWh, står det private for 184 GWh av gevinsten. Fasiten for det offentlige er 44 GWh.

• Totalt er det delt ut 253,4 millioner kroner i støtte. 212,6 millioner av disse har gått til tiltak og prosjekter i næringsbygg, mens 40,8 millioner har gått til offentlige prosjekter.

– Interessen rundt støtteprogrammene er stor, og vi er fornøyd med det totale tilsiget av søknader. Men vi skulle gjerne sett at søknadsbunken fra det offentlige var enda større, innrømmer områdeleder for næringsbygg Christian Hemmingsen i Enova.

Hemmingsen i Enova påpeker at det offentlige er gode på planarbeidet, men at det ofte stopper opp når det skal settes av midler til gjennomføring.

– Spesielt kommunene og fylkeskommunene bremser når planene skal settes ut i live, sier Hemmingsen.

Blir ikke prioritert i budsjettene
Han tror hovedårsaken til at det stopper opp er budsjettprioriteringer. Det offentlige oppnår heller ikke de samme konkurransefortrinnene som det private får gjennom å satse på enten å energieffektivisere eksisterende bygg eller sette opp nybygg på passivhusnivå.

– Kundene i leiemarkedet etterspør energivennlige løsninger og gode miljøbygg. Det i seg selv er med på å presse utviklingen fremover i det private markedet, sier Hemmingsen.

Når passivhusmålene
Ett av de viktigste målene med støtteordningene er å trekke det norske byggmarkedet i retning av flere passivhus. I tillegg ønsker Enova å viske ut usikkerhetsfaktorene om hva det vil si enten å bygge eller rehabilitere et bygg til passivhusnivå.

Selv om det offentlige fortsatt henger litt etter, er ordningene i ferd med å gi gode resultater.

– Vi tror målet om at 10 prosent av alle nybygg skal være på passivhus innen utgangen av 2013 vil nås med god margin. Det er mye takket være støtteordningene, sier Hemmingsen.

Det nytter å søke
En senking av kravene til prosjekter som kan søke, har vært med å få opp søknadstakten til Enova. De nye støtteprogrammene gjør at størrelsen på prosjekter som kvalifiserer til støtte er redusert fra 0,5 GWh til 0,1 GWh. Av søknadene som har kommet inn i 2011, er 8 av 10 innvilget.

– Justeringen har vært med å åpne opp en større del av markedet, og det synes vi er flott. Men det er fortsatt de omfattende landsdekkende prosjektene som genererer de store resultatene. Jo høyere ambisjonsnivået er, desto mer støtte får søkeren, sier Hemmingsen.