Regjeringen svikter fagutdanningen

- Regjeringen satser stort på bedre gjennomføring i videregående skole, men heller ikke i år tar de skrittet fullt ut.

- Allerede i 1994 var intensjonen at tilskuddet til bedriftene skulle være det samme som ett år med skoleplass. Tilskuddet er fortsatt 30 000 lavere enn en offentlig skoleplass. Det er ikke akseptabelt for våre bedrifter, sier Jørgen Leegaard kompetansedirektør i BNL.

Statsbudsjettet inneholder tilsynelatende ingen økning av tilskuddet.

- I en tid med økonomisk usikkerhet og ustabile markeder, ville økt tilskudd være et viktig insentiv for bedrifter til å ta inn lærlinger. Skal vi få nok læreplasser, må tilskuddet opp til samme nivå som en skoleplass nå, sier han.

Videreført og økt satsing på BKA
BNL er fornøyd med at satsningen på basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) videreføres og økes med 3,1 %.

- BKA spiller en viktig rolle, både i forhold til kompetanseheving og en mer produktiv byggenæring, sier Leegaard.

Økte kunnskaper i basisferdighetene gjør at flere blir stående lengre i jobb.

- BNL arbeider for at BKA- opplæringen i fremtiden også skal inngå i et system for videreutdanning i lærefagene, sier Leegaard.

BNL er fornøyd med satsningen på Ny Giv og flere valgfag i ungdomskolen

De er også fornøyde med at regjeringen ytterliggere satser på god gjennomføring i videregående skole, og særlig yrkesfagene.

- Vi støtter alle tiltak som gir elevene en god skole hvor de opplever mestring, men det er viktig at dette gjøres i et tett samarbeid med arbeidslivet og BNL, understreker Leegaard.

BNL er videre godt fornøyd med satsningen på valgfag og en mer praktisk undervisning i ungdomsskolen. Det er viktig for samfunnet og elevene at de får god innsikt i arbeidslivet og de praktiske yrkene, og ikke minst byggenæringens betydning for samfunnet.

- Praktisk læring gir mestring, sier Leegaard

Manglende fokus på yrkesopplæring
- BNL registrerer dessverre at regjerningen i altfor liten grad fokuserer på videre utvikling av yrkesfagene i Norge. Dagens fagutdanning er ikke godt tilpasset arbeidslivets behov, og det er derfor behov for læreplanrevisjoner og andre endringer i Kunnskapsløftet. Det er skuffende at regjeringen ikke prioriterer dette i statsbudsjettet. Selv om vi er godt fornøyd med valgfag og satsningen på Ny Giv, er dette ekstrabevilgninger som ikke går til kjernen av problemet. Hovedproblemet er at yrkesutdanningen ikke er relevant nok for bedriftene, avslutter Leegaard.