Hvorfor ikke egen boligminister?

Kommunalminister Liv Signe Navarsete avviser tanken på en egen boligminister i Dagens Næringsliv 4.oktober. Begrunnelse – det minner om planøkonomien på 60- og 70-tallet da boligområdet var prisregulert.

Thor Eek

Administrerende direktør i Norske Boligbyggelag (NBBL)

Mange som er på jakt etter egen bolig følger nok ikke argumentet. Mangelen på statlig samordning knyttet til boligsektoren er åpenbar.

Det er tilnærmet politisk enighet om at det er helt avgjørende for å dekke boligbehovet at det må bygges mer, mye mer. Uten en boligbygging som skaper større balanse i markedet vil det heller ikke bli en nødvendig utflating av boligprisutviklingen. Skal dette uttalte målet nås må hele sektoren og alle myndigheter som legger premisser for og involveres i boligbygging fra A til Å kunne fungere sammen på en effektiv måte.

Spredning av det offentlige ansvaret for boligområdet fører til ansvarspulverisering. Så lenge ingen har et overordnet ansvar for at det bygges nok boliger, blir i stedet arenaen liggende åpen for alle sektorinteressene. Naturvern og jordvern, samferdsel og transport, tilgjengelighet og ventilasjon, grøntareal og utearealsnormer, sprinkling og automatisk brannvarsling, isolasjon og ventilasjon. Det er utrolig mange dyktige byråkrater som har ansvar for sitt eget særområde.

Boligbygging er en kjede av et utall beslutningstakere som skal basere seg på et omfattende og detaljert regelverk. Det er vel og bra og det er kanskje nødvendig. Men vi har, som følge av den kompleksiteten som hvert enkelt særområde representerer, behov for en koordinerende minister som kan besitte kunnskap og overblikk over alle sektorinteresser som innvirker på boligforsyningen og bidra til at disse avstemmes og prioriteres.

Det er for enkelt som Navarsete peker på at det er kommunenes oppgave å regulere tilstrekkelig med tomter. Ja, det er kommunens ansvar, men det burde samtidig vært en overordnet ministeroppgave å sørge for at det ble utarbeidet nasjonale analyser for boligbehovet og at kommunene sørger for oppfølging av prognoser gjennom sin reguleringspolitikk.

Dagens situasjon er dessverre at Miljøverndepartementet sitter med det overordnede ansvar for planarbeidet (samtidig som de er minimalt opptatt av bolig), mens Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for hvem som bygger, hvordan det bygges og alle krav som settes til det som bygges. Men hvem har ansvar for at det bygges? Ingen! Svaret bør være en egen boligminister.