Kommunene må følge finansavtaleloven fra 2005

Fra 1 januar vil lovens kapittel 3,om låneavtaler m.v. og kapittel 4, om kausjon, gjelde for lån der en kommune eller en fylkeskommune er långiver.

Finansavtaleloven oppstiller omfattende krav til hvilke opplysninger låntaker og kausjonist har krav på i forbindelse med opptakelse av lån og inngåelse av kausjonsavtale. Det vil være kapittel 3 i finansavtaleloven som er mest aktuell for kommunene i og med at kausjon sjelden benyttes. At kommunene fra og med 2005 er omfattet av kapittel 3 og 4 i finansavtaleloven medfører ikke nødvendigvis at kommunen må endre praksis i og med at mange kommuner allerede har valgt å følge finansavtalelovens bestemmelser. Informasjonsplikt Bestemmelsene i kapittel 3 om låneavtaler m.v. setter blant annet krav til hvilken informasjon kundene skal ha før de inngår avtale om lån, hva avtalen skal inneholde og hvilken informasjon kunden skal ha ved senere endringer i avtaleforholdet. Før låneavtale inngås skal långiver opplyse om effektiv og nominell årlig rente, samt gebyrer og andre lånekostnader som skal belastes kunden. Låntaker skal få opplysninger om størrelsen, antall og forfallstid for innbetalinger i hele lånets løpetid, hvordan forholdet mellom avdrag, renter og andre kostnader ved hver innbetaling vil være samt det samlede beløp som skal betales. Långiver skal også opplyse om forbehold i avtalen om rente- og gebyrendringer. Det skal også informeres om låntakers rett til ekstraordinær innbetaling/innfrielse samt kostnader m.v. som kan påløpe om retten brukes. Opplysningene skal være skriftlige. Låntaker kan også kreve å få tilsvarende opplysninger under låneforholdet. Frarådingsplikt Den som yter lån pålegges å fraråde låneopptak når det på avtaletidspunktet er klart at låntaker ikke har økonomisk evne til å betjene lånet. Frarådingen skal være skriftlig og er ikke et avslag. Frarådingsplikten pålegger ikke institusjonen aktivt å innhente opplysninger om låntakers økonomi. Følgen av at frarådingsplikten ikke oppfylles kan bli at låntakerens forpliktelser lempes for så vidt dette finnes rimelig. Kommunenes videreutlån av midler fra Husbanken skal gå til husstander med boligetableringsproblemer, herunder husstander med dårlig økonomi. Frarådingsplikten må ikke føre til at disse gruppene opplever at det blir enda vanskeligere å skaffe seg en egnet bolig. Kommunene må fortsatt være villige til å ta risiko ved slike utlån. Tapsfondene for avskrivning av fremtidig tap på startlån og risikodelingsordningen, reduserer deler av denne risikoen. Låneavtalen I utgangspunktet skal alle vilkår som långiver vil påberope seg, tas inn i avtalen. Herunder forbehold om endring av renten og innføring og endring av gebyrer. Et vilkår som ikke er tatt inn i låneavtalen, er ikke bindende for kunden med mindre långiveren godtgjør at vilkåret er godtatt av kunden. De skriftlige opplysningene som långiver har gitt kunden på forhånd, skal tas inn i avtalen. Låneavtalen skal være skriftlig. Følgen av at låntaker ikke er gitt skriftlig informasjon om forbehold i låneavtalen om endring av renter, gebyrer og andre kostnader er at slike endringer ikke kan utøves til skade for låntakeren før etter tre år. Dette gjelder ikke hvis det er klart at låntakeren før avtalen ble inngått, var kjent med endringsadgangen. Dersom långiveren på forhånd har oppgitt rentesats overfor låntaker uten å angi både nominell og effektiv årlig rente, skal den oppgitte renten i inntil tre år anses som effektiv rente, med mindre det er klart at låntakeren ikke er villedet. Endring av avtaleforholdene Hvis partene er enig om å endre låneavtalen, gjelder bestemmelsene om informasjon ved inngåelse av låneavtale og bestemmelsene om låneavtalen så langt de passer. Långiver kan ikke forbeholde seg rett til ensidig å endre lånevilkårene til skade for forbrukeren, med unntak av økning av rentesats, gebyrer og andre kostnader. Forbeholdet skal angi betingelsene for at endring kan foretas. Det skal ikke skje urimelig forskjellsbehandling av låntakerne ved fastsetting av rentesats, gebyrer og andre kostnader. Når ikke annet avtales skal avtalt løpetid på annuitetslån beholdes når renten endres. Varsel om endring av avtalevilkårene Låntaker skal varsles senest seks uker før långiver ensidig endrer lånevilkårene. Varselet skal være skriftlig og opplyse om endringen, begrunnelsen for endringen, om kundens rett til ekstraordinær innbetaling/innfrielse og eventuelle kostnader ved dette. Varsel om endring av renten skal opplyse om nominell og effektiv rente samt om endringens betydning for lånets avdrags- og renteterminer. Endringer i Husbankens flytende rente fastsettes tre måneder før de gjøres gjeldende. Alle kjente rentesatser er til enhver tid tilgjengelig på våre internettsider. Husbanken varsler skriftlig om alle endringer ca. 8-9 uker før iverksetting. Kommunene har tilgang til informasjon om renteendringer i tilstrekkelig tid til å få varslet sine kunder innenfor fristen på seks uker. Renter ved forsinket betaling Ved forsinket betaling kan långiveren kreve forsinkelsesrenter. Det kan imidlertid ikke avtales vilkår som stiller låntakeren dårligere enn det som følger av lov om renter ved forsinket betaling. Andre bestemmelser Det er også bestemmelser om når långiver kan kreve at lånet blir innfridd før forfallstiden, låntakers tilbakebetaling av lånet helt eller delvis før avtalt forfallstid ved fast og flytende rente, kreditorskifte og bestemmelse om kontoinformasjon. Kapittel 4. inneholder omfattende bestemmelser som regulerer eventuelle kausjonsavtaler. Formålet med endringene Formålet med endringene er hensynet til forbrukers interesser og en klargjøring av rettstilstanden. Det er også lagt vekt på at de låntakerne som får lån av kommuner, ofte har et særlig behov for informasjon og forbrukervern. En sentral målsetning for reglene i finansavtalelovens kapittel 3 om låneavtaler m.v. er å sikre at låntakerne får tilstrekkelig informasjon før en låneavtale inngås og å skape balanse i avtaleforholdet. Tilsvarende beskyttelseshensyn er bakgrunnen for reglene i kapittel 4 om kausjon.