Norge blir sittende på den grønne gren

De industrialiserte landene vil oppleve lav vekst de neste 30 årene – men ikke vi. Norsk økonomi vil i tiår framover fortsatt være dopet på olje og gass, ifølge Statoils eksperter.

Om prognosene det økonomiske analysemiljøet i Statoil presenterte mandag slår til, kommer Norge fortsatt til å være i en økonomisk særstilling også om 30 år, slik vi er i dag. Verdensøkonomien kommer til å vokse med gjennomsnittlig 2,9 prosent hvert år fram mot 2040, hvorav den vesentligste veksten (4,7 prosent) vil finne sted i framvoksende økonomier i Asia og land utenfor OECD, ifølge sjeføkonom Klaus Mohn i Statoil.

Industrialiserte land – med unntak av Norge – vil stå for et vesentlig mindre bidrag til veksten (1,9 prosent i OECD-landene), framholder han. Fossile brensler – olje, gass og kull – kommer nemlig fortsatt til å dekke anslagsvis godt over to tredeler av det samlede energibehovet i verden i 2040. Og prisene er ventet å ligge høyere de neste 30 årene enn i de 30 foregående.

Nye oljemilliarder i tiår

– Det gjør at Norge vil stå vesentlig bedre rustet enn flertallet av de industrialiserte landene i verden, selv om vi aldri vil klare å ta igjen veksten de framvoksende økonomiene vil oppleve, sier Mohn til NTB.

Han framholder at olje- og gassnæringen, hvor nettopp Statoil er den største aktøren for Norges del, vil fortsette å sprøyte mange milliarder årlig inn i den norske fastlandsøkonomien i «lang, lang tid framover».

– Spesielt når det gjøres nye funn på norsk sokkel, gir det en ekstrastimulans som vil bremse en eventuell tilbakegang for den norsk olje- og gassindustrien. Når vi dessuten nå og på mellomlang sikt også venter stor usikkerhet og uro i internasjonal økonomi vil petroleumsvirksomheten langt på vei demme opp for skadevirkningene på den norske økonomien, sier han.

Økt etterspørsel

Verken han eller sjefanalytiker Eirik Wærness på energiområdet vil fortelle hvilke konkrete prisforventninger de legger til grunn for sine prognoser, men sier energiprisen blir merkbart høyere enn i dag. Trolig blir de så høye at de vil tvinge fram ny teknologi og høyere energieffektivitet fordi etterspørselen i samme 30-årsperiode vil øke betydelig – igjen hovedsakelig i framvoksende økonomier.

I 2040 er det ventet at den globale etterspørselen etter naturgass er 50 prosent høyere enn i fjor, men etterspørselen etter olje vil bli mer moderat og er ventet å synke etter 2030 som følge av strengere klimakrav. For hele energiområdet regner prognosemakerne med at etterspørselen årlig kommer til å stige med 1,3 prosent fram mot 2040.

– Det er nok et samspill av flere faktorer som vil bidra til at prisene stiger, men underliggende tror vi at energi- og klimapolitikken kommer til å bli strammet inn, noe som vil forsterke signalene om energieffektivisering, sier Mohn.