Finanstilsynet skjerper kravene til egenkapital

Finanstilsynet er bekymret over veksten i boligprisene og husholdningenes økende gjeld. Svaret er å øke kravet til egenkapital.

– Vi foreslår å skjerpe retningslinjene for bankenes utlånspraksis i håp om å bremse prisveksten på boliger, sier Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

De nye grensene

Dette er Finanstilsynets foreslåtte endringer i retningslinjene:

* Boliglån må ikke være større enn 85 prosent av boligens markedsverdi, inkludert alle lån med pant i boligen. I dag er den anbefalte grensen 90 prosent.

* Ved lån ut over dette, må det stilles formell tilleggssikkerhet, eller kunden må ha spesielt god inntekt. Bankens styre må godkjenne disse lånene.

* Det bør ikke gis avdragsfrihet for lån over 70 prosent av boligens verdi, mot 75 prosent i dag.

* Rammekreditt bør ikke overstige 70 prosent av boligens verdi.

* Kunden må stresstestes og tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng.

Truer med lov

I tillegg har Finanstilsynet et ris bak speilet. Dersom retningslinjene ikke blir fulgt, truer tilsynet med lovregulering av bankenes utlånspraksis.

– Vi har sendt et brev til Finansdepartementet i dag. Der foreslår vi at det etableres en lovhjemmel for å kunne regulere bankenes utlånspraksis i situasjoner der det er stor risiko for finansiell ustabilitet, sa Baltzersen da han presenterte forslagene onsdag.

Ikke flinke nok

Finanstilsynet skjerper retningslinjene i en situasjon der de mener at bankene allerede er for slappe. På ulike spørsmål fra journalistene om situasjonen allerede i dag er slik at retningslinjene kan bli lovfestet, sa Baltzersen blant annet:

– Vi legger til grunn at våre retningslinjer blir fulgt. I en situasjon hvor retningslinjene ikke har tilstrekkelig gjennomslag i kredittpraksis i bankene, så kan et slikt sterkt virkemiddel vurderes. Vi mener at dagens gjeldende retningslinjer ikke i tilstrekkelig grad har gjennomslag for bankenes praksis.

Bakteppet

Finanstilsynet peker på boligpriser, gjeldsvekst og den internasjonale situasjonen som bakteppe for at de foreslår innskjerpinger.

– Boligprisene har økt med 88 prosent siden bankkrisen i 1987–88. Justert for økte inntekter er boligprisene rundt 15 prosent høyere enn i 1988. Samtidig øker husholdningenes gjeld. Ved inngangen til bankkrisen var gjelden i snitt på 150 prosent av disponibel inntekt i 1988. I dag er vi i ferd med å passere 200 prosent.

Gjøre det lettere

Baltzersen avviser at kravene til økt egenkapital vil gjøre det enda vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet.

– De høye og økende prisene er den viktigste faktoren i dagens marked som gjør det vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet. Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe de unge, er å komme med tiltak som kan bremse prisene og veksten, og det vil disse tiltakene gjøre, sier Finanstilsynets direktør.

Finansnæringens Fellesorganisasjon, forbrukerorganisasjonene og Norges Bank er invitert til å komme med innspill til forslagene.