Ingen dommedag

Vi forstår ikke helt den frykten de jernbaneansatte har for de endringer som nå skjer i Jernbaneverkets forretningsvirksomhet. Vi mener at de ansatte har mer å hente på å samarbeide om de endringer som nå skal skje, enn det å stå på barikadene. Påstanden om at 1 000 ansatte blir sendt ut i ledighet er jo bare tøys. Den virksomheten som nå skal videreføre det viktige arbeidet med jernvegen, trenger selvsagt folk - og ingen er vel bedre kvalifisert enn dem som har jobbet med dette.

En hver organisasjonsendring kan selvsagt være smertelig. Det har den også vært i Statens vegvesen i forbindelse med opprettelsen av Mesta. Men vi synes likevel at det har gått forbausende fort å få brikkene på plass i det nye Mesta-systemet. Selvsagt har dette kostet - og selvsagt er det mange som har svært negative følelser til det som har skjedd og skjer, men i det store og hele har Mesta på kort tid fremstått som et profesjonelt selskap. Nå velges en annen modell for Jernbaneverket, men vi er overbevist om at man også skal komme i mål på dette området. Men da trengs det voksne politikere og ledere på alle plan. Bidraget fra samferdelsministeren for å skape forståelse for at en endring er nødvendig, skal vi forbigå i taushet.