Skremt av merkelappen

I en gjestekommentar på Bygg.no mener Knut Jonny Johansen at OPS-begrepet må avpolitiseres. Det er et hovedbudskap jeg absolutt støtter.

Det finnes mange varianter av OPS, og det er helt essensielt å velge en modell som passer norske forhold. Europeiske land pleier å velge OPS fordi den gjør det mulig å finansiere enorme prosjekter selv når statsbudsjettene er trange. For en rik stat som Norge er imidlertid ikke dette aspektet mest interessant. Her til lands må vi være villige til å satse på OPS først og fremst fordi det gir oss ulike effektivitetsgevinster.

OPS-strukturen gir for eksempel et godt incentiv for entreprenøren til å planlegge langsiktig for å takle vedlikeholdsutfordringer. Et par eksempler fra nyere norsk veibygging viser at dette absolutt er påkrevd. På deler av E18 gjennom Vestfold ble fire måneder gammel veidekke ødelagt av telehiv. Problemer med telehiv har også oppstått på en ny strekning av E16 mellom Sandvika og Hønefoss. Firefeltsveien fra Kløfta mot Kongsvinger (Rv2) er også skadet av telehiv. Om OPS-selskapet står ansvarlig for veistandard flere år etter at prosjektet blir ferdigstilt, vil samfunnet effektivt være garantert en akseptabel veikvalitet.

Hva vi kaller for OPS eller prosjektfinansiering bør egentlig være revnende likegyldig. Det viktigste er at politikere innser at private aktørers effektivitetskrav, kreativitet, problemløsningsevner og fagkompetanse er helt nødvendig for å løse viktige offentlige oppgaver. Høyre har alltid ment at det private initiativ er en positiv kraft for samfunnet vårt. For oss er resultatene viktigst, og om offentlig-privat samarbeid gir det beste resultatet vil vi gjerne bruke denne løsningen. Politiske merkelapper skremmer bare venstresiden.