Høy fart viktigste årsak til dødsulykkene i Nord-Norge

Mange av dødsulykkene skjer imidlertid under de beste kjøreforholdene og på gode veger, kommer det fram i en årsrapport fra Ulykkesanalysegruppa (UAG) i Statens vegvesen, Region nord.

Fakta om dødsulykkene i Nord-Norge

33 % på rett vegstrekning

60 % på tørr veg

97 % på godt vegdekke

60 % i dagslys

83 % i god sikt

I tillegg til høy fart er rus er en medvirkende faktor i flere av dødsulykkene i trafikken i Nord-Norge, skriver Statens vegvesen på sin internettside.

Også manglende bruk av bilbelte er en medvirkende faktor. Ulykkesanalyser viser at adferd hos føreren har stor betydning for ulykken. Det gjelder særlig medisinsk tilstand og tretthet.

Analysene viser også store utfordringer for vegholderne Statens vegvesen, fylkeskommunene og kommunene i å gjøre vegtrafikken så sikker som mulig.

Ulykker

I 2010 var det 30 dødsulykker i vegtrafikken i Nord-Norge. Det er 12 flere enn i 2009. I disse ulykkene ble 34 personer drept, 4 personer hardt skadd, 17 personer lettere skadd, og 24 personer kom fysisk uskadd fra ulykkene. Av de drepte var 23 menn og 11 kvinner.

Mest dominerende er utforkjøringsulykker (14) etterfulgt at møteulykker (10) og fotgjengerulykker (6).

Foreslår tiltak

Ulykkesanalysegruppa (UAG) foreslår en rekke tiltak som er ment å forebygge ulykker eller begrense skadene hvis ulykken likevel skjer.

Av tiltak rettet mot trafikanten må det fortsatt være fokus på trafikksikkerhetskampanjer, føreropplæring, kontroll og overvåkning av trafikanter.

UAG foreslår også systemer som kan kontrollere føreren, eksempelvis startsperre, alkolås og varsler dersom fører er trøtt.

Aktuelle tiltak på vegen kan være midtfelt mellom kjørefeltene, profilert vegmerking (rumlefelt) og utbedring av vegrekkverk og/eller sideterreng.

 UAG foreslår også at det vurderes strengere regelverk ved kjøring i ruspåvirket tilstand, utskifting av eldre bilpark og krav til høyere trafikksikkerhetsnivå på vegene.

Store kostnader

Mange mennesker har fått livene sine brutalt endret, enten ved at noen av deres kjære er tatt fra dem eller ved at de selv eller deres nærmeste har blitt pleietrengende som følge av en trafikkulykke. I tillegg kommer de psykiske lidelsene som ikke alltid kan måles. Vi snakker om store samfunnsøkonomiske kostnader; bare for Nord-Norge koster vegtrafikkulykkene i 2010 1,8 milliarder kroner.